Den norske versjonen av realityprogrammet «The biggest loser» ble sendt på TV i fjor. Her er deltakerne i begynnelsen av slankekonkurransen. I den amerikanske utgaven klarte ikke deltakerne å holde vekten nede etter programmet. I likhet med andre som har slanket seg, må de kjempe mot sin egen kropp som vil tilbake til slik den var før. (Foto: The Biggest Loser Norge, Discovery Networks)
Den norske versjonen av realityprogrammet «The biggest loser» ble sendt på TV i fjor. Her er deltakerne i begynnelsen av slankekonkurransen. I den amerikanske utgaven klarte ikke deltakerne å holde vekten nede etter programmet. I likhet med andre som har slanket seg, må de kjempe mot sin egen kropp som vil tilbake til slik den var før. (Foto: The Biggest Loser Norge, Discovery Networks)

TV-slankere gikk opp i vekt igjen

Kiloene rant av deltakerne i den amerikanske slankerealityen «The biggest loser». Men etter programmet ble forbrenningen deres stadig lavere, og vekten kom tilbake.

Published

De raste ned i vekt i løpet av sesong åtte av den populære TV-serien «The biggest loser» i 2009.

Seks år seinere hadde 13 av 14 amerikanske deltakere lagt på seg store deler av vekten igjen.

Det fant forskere som fulgte dem etter at TV-kameraene var slått av, melder avisa
The New York Times, som har intervjuet både forskerne og deltakerne.

Også Norge har sin versjon av programmet om overvektige deltakere som konkurrerer om å gå ned flest kilo mens de får hjelp med mat og trening.

Danny Cahill er amerikaneren som hadde kvittet seg med flest kilo i programmets historie. Fra å veie 195 kilo ble han en veltrent mann på 86 kilo. Nå er han tilbake på 133 kilo.

Hva skjedde?

Sluttet å skamme seg

Én ting er at deltakerne under programmet trente sju timer hver dag og gikk på en streng diett med oppfølging fra et helt lag av leger, trenere og andre hjelpere. I dag er de i jobb og skal leve vanlige liv.

Men det har også skjedd noe med forbrenningen deres. De må spise langt mindre enn andre folk på deres størrelse for å holde vekten. For Cahills del betyr det at han kan få i seg 800 færre kalorier hver dag enn en annen mann på hans størrelse. Det tilsvarer gjerne en hel middag.

Da han fikk vite dette, sluttet han å skylde på seg selv for at kiloene kom tilbake, forteller han til The New York Times.

Mot alle odds

I utgangspunktet var alle de amerikanske deltakerne sykelig overvektige, med en kroppsmasseindeks (BMI) på mer enn 40. Det var altså mange kilo som truet med tilbakekomst.

Det er et kjent fenomen at kroppen kjemper for å finne tilbake til den gamle formen. Som forskning.no tidligere har skrevet om, kan det være svært utfordrende å holde vekten nede etter slankingen.

For det første kjører kroppen i gang sterke tiltak for å få tak i mer mat. Sulthormoner justeres opp slik at sultfølelsen øker. Kroppen sier fra at du må spise mer. Samtidig får du en større nytelsesfølelse av å spise.

For det andre skrus forbrenningen ned. Kroppen setter seg selv på sparebluss og klarer seg med langt færre kalorier enn normalt. En slankekur senker forbrenningen i kroppen, kanskje permanent. Det betyr at du etterpå må spise betydelig mindre enn du pleide, bare for å unngå å gå opp i vekt.

Det er altså denne prosessen de amerikanske forskerne har vist i detalj gjennom å studere 14 av de 16 deltakerne fra TV-programmet «The biggest loser».

Overrasket forskerne

Det er ikke mange studier som har målt hva som skjer i kroppen så lenge etter en slankekur.

Forskerne visste at forbrenningen ser ut til å bli langsommere etter en slanking, selv om ikke alle tidligere studier har funnet dette. Det som overrasket dem, var at det så ut til å bli verre med tida.

Det var ingen sammenheng mellom forbrenning og vektøkning rett etter den drøyt halvt år lange slankekuren. Men seks år seinere måtte deltakerne spise mye mindre for å holde vekten. De som gikk mest opp i vekt, hadde også den treigeste forbrenningen.

Forskerne så også nærmere på et hormon som gjør at du blir mer sulten når du går ned i vekt. Leptin får deg til å føle deg mett. Deltakerne hadde langt lavere nivåer enn normalt av dette hormonet etter slankingen. Dette er også i tråd med tidligere forskning.

Det er riktignok mange flere hormoner enn dette som styrer sultfølelsen. Det er dessuten for få personer i studien til å trekke noen sikre konklusjoner, og forskerne har ikke sammenlignet deltakerne med andre overvektige.

Lettere med TV

Det kan også være noe spesielt med dem som har blitt TV-kjendiser. Konkurransen kan bidra til at de føler et ytre press for å holde vekten, skriver forskerne.

De tror det kan være noe av årsaken til at realitydeltakerne ikke har fått tilbake så mange av kiloene som andre overvektige etter å ha lagt om livet. Noen studier fra USA tyder på at det bare er to av ti som fortsatt klarer å holde unna minst ti prosent av kiloene de har mistet ett år seinere. Blant TV-slankerne gjaldt det nesten seks av ti.

Vi må nok også ta med i beregningen at disse hadde vært gjennom et mye mer intenst opplegg enn de fleste andre som får hjelp til å slanke seg.

Omdiskutert slanking

De amerikanske forskerne påpeker at en annen studie viser at fedmeopererte ikke får den samme endringen i forbrenningen ett år etter operasjonen. De spekulerer på om det kan bety at kroppen nullstiller seg etter en operasjon. Operasjon er likevel ikke alltid et alternativ. Det er heller ikke risikofritt, og mange opererte får bivirkninger.

Samtidig er ikke slanking nødvendigvis svaret. I tillegg til at mange går opp i vekt igjen, tyder flere studier på at dødeligheten går opp for friske overvektige som slanker seg. En del fagfolk antyder rett og slett at slanking ikke er bra.

Men den norske professoren Jøran Hjelmesæth ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo mener det kan være nødvendig for sykelig overvektige.

– Har du en BMI på over 35 og en følgesykdom kan vektreduksjon være viktig, har han tidligere sagt til forskning.no.

Referanse

Erin Fothergill m. fl: Persistent metabolic adaptation 6 years after “The Biggest Loser” competition. Obesity, online 2016. Doi: 10.1002/oby.21538 Sammendrag.