Ny doktorgrad viser at gravide og småbarnsmødre i fysisk belastende arbeiderklasseyrker har høyere sykefravær enn middelklassekvinner i kontorjobber. (Foto: Microstock)
Ny doktorgrad viser at gravide og småbarnsmødre i fysisk belastende arbeiderklasseyrker har høyere sykefravær enn middelklassekvinner i kontorjobber. (Foto: Microstock)

Klasse påvirker kvinners sykefravær

Å være mor og arbeidstaker er tyngre for kvinner i arbeiderklassen enn i middelklassen, viser ny studie.

Publisert

Kjønnsforskjellene i det norske sykefraværet er en gåte for forskerne. Ifølge Statistisk sentralbyrå har kvinner 65 prosent flere fraværsdager enn menn.

Men hvorfor? Er kvinner late? Har de dårligere helse enn menn? Eller er det dobbeltarbeid og større ansvar for barn, hjem og syke slektninger som går ut over jobben?

‒ Likestillingen har kommet langt i Norge, men i kontrast til andre områder som politisk representasjon og utdanning, er kjønnsforskjellene i sykefraværet vedvarende. Forskjellene økte fra 1990-tallet og fram til midten av 2000-tallet, for så å stabilisere seg, sier forsker Anja Maria Steinsland Ariansen.

Hun forsvarte nylig sin doktoravhandling ved Universitetet i Bergen om nettopp kvinners sykefravær.

‒ Det er et spørsmål som er dårlig forstått. Det er gjort studier på det, men de forklarer bare en liten del av grunnen til at kvinner har høyere fravær enn menn.

Ariansen mener at vi må løfte blikket og ikke bare se på forskjellen mellom kvinner og menn, men også hvordan klasseforskjeller gjør at kvinners erfaringer får forskjellige konsekvenser i ulike lag av samfunnet.

Særlig om vi vil forstå hva slags konsekvenser eventuelle kutt i sykelønnsordningen vil få.

Eldre gravide har mindre fravær

Tidligere studier har sett på fysiske forskjeller mellom kvinner og menn og på ulik fordeling av omsorgsansvar som mulige forklaringer på hvorfor kvinner har flere fraværsdager.

En annen teori er at det er stadig senere graviditeter som har skylden. Kvinner venter oftere med å få barn til de er i 30-åra. Eldre mødre betyr dårligere helse og flere komplikasjoner før og etter svangerskapet, noe som igjen fører til mer sykefravær.

Også sykefraværet til menn i arbeidsklassens stiger når de blir fedre, ifølge forsker Anja Maria Steinsland Ariansen.  (Foto: Nasjonalt folkehelseinstitutt)
Også sykefraværet til menn i arbeidsklassens stiger når de blir fedre, ifølge forsker Anja Maria Steinsland Ariansen. (Foto: Nasjonalt folkehelseinstitutt)

Ariansens forskning viser derimot at gravide kvinner som får barn i 30-årene har relativt lite fravær. Det største fraværet finner hun i stedet hos gravide småbarnsmødre i 20-årene.

‒ Det er lett å snakke om kjønnsforskjeller som om kvinner er en gruppe der alle har de samme forutsetningene, sier sosiologen.

‒ Men de risikofaktorene som er spesifikke for kvinner, er ikke jevnt fordelt mellom dem. Det er noen som kommer dårligere ut enn andre.

Høyere sykefravær i fysisk belastende yrker

Forklaringen er at mens kvinner som venter med å få barn, gjerne tar høyere utdanning og beveger seg over i middelklasseyrker, så har de yngre mødrene ofte lav utdanning og fysisk utfordrende jobber – typiske for arbeiderklassen.

‒ Både effekten av det å bli gravid og det å få barn er klart avhengig av hvilken klassetilhørighet du har, sier Ariansen.

‒ Det å være gravid er noe annet i fysisk belastende yrker enn i kontorjobber. Og det at kvinner i arbeiderklassen ofte har en mer tradisjonell morsrolle, kan føre til dobbeltarbeid, påpeker hun.

Vanskeligere for arbeiderklassefedre

Noe av materialet i Ariansens studie peker også på at det kan være mer utfordrende for fedre i arbeiderklassen å kombinere jobb og foreldrerollen.

‒ Med tanke på at likestillingen i Norge har kommet lengst hos middelklassepar der begge er i full jobb og begge skal bidra hjemme, så hadde jeg tenkt at fedre i denne gruppen ville ha større risiko for å få høyere fravær når de fikk barn, sier Ariansen.

Men det er altså menn i arbeiderklassen som får litt flere fraværsdager når de blir fedre.

– Det var litt overraskende. Jeg lurer på om det skyldes at jobbene deres er mindre fleksible. Om du har en kontorjobb med fleksitid, så er det kanskje lettere å kombinere en aktiv farsrolle med arbeid enn hvis du må jobbe fra ni til fire.

Sykelønnskutt vil ramme kvinner hardest

Sjenerøse velferdsordninger, som full lønnskompensasjon ved egen eller barnas sykdom, blir ofte sett på som en av årsakene til at Norge har klart å kombinere høy sysselsetting av kvinner, med et relativt høyt antall barnefødsler.

Men sykelønnsordningen koster. De borgerlige ungdomspartiene har for eksempel tatt til orde for kutt i sykelønnen. Ariansen mener vi må være bevisste på hvordan eventuelle kutt i sykelønnsordningen vil slå ut for kvinner.

‒ En eventuell nedskjæring i form av at arbeidstaker får kompensert 80 prosent av lønnen sin i stedet for 100 prosent, vil bety at flere kvinner enn menn vil oppleve inntektstap som følge av kuttet.

Manglende kunnskap om årsakene til sykefravær kan dermed ramme kvinner spesielt, og da særlig kvinner i arbeiderklasseyrker.

‒ Om vi skal diskutere disse ordningene, så må vi vite hva som er risikoen, og vi må vite hvordan en eventuell nedskjæring vil slå ut. Vi må ha klart for oss at om det kommer nedskjæringer, så blir flere kvinner enn menn rammet, sier Ariansen.

Referanse: 

Anja Maria Steinsland Ariansen: Women’s sickness absence in contemporary Norway. The impacts of class, motherhood and pregnancy, doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, februar 2015.