– For å forklare UV-stråling må vi høyt opp i atmosfæren, sier seniorforsker og UV-ekspert Tove Svendby. 

Hun jobber i NILUs avdeling for atmosfære og klima og har forsket på ozon og UV-stråling i mange år.

– De fleste av oss har hørt om ozon. Det er en gass som er naturlig til stede i atmosfæren, forklarer hun.

Ozon har kjemisk formel O3. Molekylet består av tre oksygenatomer som er bundet sammen i en trekant. Ozon dannes fra oksygenatomer (O) og oksygenmolekyler (O2).

Naturlig variasjon

Ozongass dannes to steder: Nede ved bakken – det vi kaller «bakkenært ozon» – og høyt oppe i atmosfæren. 

Her skal vi konsentrere oss om det som skjer høyt oppe i atmosfæren, det vi gjerne kaller for stratosfærisk ozon eller ozonlaget:

Høyt der oppe blir oksygenatomer dannet ved hjelp av UV-stråling fra sola. «UV» betyr «ultrafiolett». 

Vi deler gjerne UV-strålingen inn i UVA, UVB og UVC, der UVC er solstråling med svært høy energi.

Mye av UV-strålingen fra sola blir absorbert av oksygenmolekylene i atmosfæren. Hvis energien er høy nok (UVC-stråling) klarer sollyset å splitte oksygenmolekylet opp i to oksygenatomer. 

Disse «enslige» oksygenatomene (O) vil så slå seg sammen med et oksygenmolekyl (O2) og danne ozon (O3). 

Denne ozondannelsen er mest effektiv der sola er mest intens, og det er i en høyde på cirka 40 km over bakken – og over ekvator.

Ozonmolekylene som dannes ved hjelp av UV-stråling, kan lett spaltes opp igjen, og levetiden i 40 kilometers høyde er bare et par dager. 

Det betyr at for å «overleve» lengst mulig, må ozonmolekylene komme seg til områder der solstrålingen er mindre intens. 

Forflytningen skjer ved hjelp av vindsystemene, og dette fører til en global ozonfordeling som varierer med sted og tid på året.

Tre millimeter ozon stopper ultrafiolette stråler fra sola

Ozonlaget er fellesbetegnelsen på alt ozonet som finnes i atmosfæren. 

Cirka ti prosent av ozongassen svever rundt i troposfæren, som strekker seg fra jordoverflaten og rundt ti kilometer opp. 

De resterende 90 prosentene er i stratosfæren, som begynner der troposfæren slutter og strekker seg cirka 50 kilometer opp fra bakken.

– I forhold til andre gasser i atmosfæren, som nitrogen, oksygen og CO₂, er det ikke så mange ozonmolekyler der ute, forteller Svendby. 

– Dersom vi hadde samlet alle ozonmolekylene i hele ozonlaget i ett lag som bare inneholdt ozon, ville det bare vært 3-4 millimeter tykt. 

Det er omtrent like høyt som denne streken her: I.

Når forskere snakker om hvor tykt ozonlaget er, bruker de vanligvis ikke millimeter. I stedet bruker de Dobson-enheter eller DU. 

300 DU betyr at alle ozonmolekylene i atmosfæren blir til et lag på 3 millimeter dersom de samles ved jordoverflaten. 400 DU betyr at ozonlaget er 4 millimeter tykt.

Selv om det dannes mest ozon nær ekvator, er likevel ozonlaget tynt i dette området. Det ligger vanligvis på mellom 240 til 280 DU, og varierer lite med årstidene. 

Det er de nevnte vindsystemene som fører ozonet vekk fra ekvatorområdene, og mot polene. 

Ozonlaget er tykkest ved 60 til 70 grader nord, så der har Norge flaks: Oslo ligger på cirka 60 grader nord og Tromsø på cirka 70 grader nord. 

Ozonlaget over Norge varierer imidlertid mye fra dag til dag og tid på året, så enkelte perioder kan det være tynt ozonlag også her. 

I april er ozonlaget normalt rundt 400 DU, mens 290 DU er en normalverdi i oktober.

Ozonlaget er jordas solkrem

Uten ozonlaget ville ikke mennesker, dyr eller planter kunnet leve på jorda. De usynlige ultrafiolette solstrålene ville vært så sterke at vi ville blitt kraftig forbrent.

Heldigvis fungerer ozonlaget slik at det stopper all stråling med bølgelengde kortere enn 290 nanometer, UVC-strålingen, og en stor del av UVB-strålingen som har bølgelengde mellom 290 og 320 nanometer. 

Men mesteparten av strålingen som er over 320 nanometer, UVA, slipper gjennom.

Det er først og fremst UVB-strålene som gjør at vi blir solbrente. Så når ozonlaget stopper mange av akkurat disse strålene fra sola, fungerer ozonlaget nesten som en solkrem for hele kloden.

Likevel er det altså en del UVB-stråler som sniker seg gjennom ozonlaget, og mesteparten av UVA-strålene.

– Derfor er det viktig å bruke solkrem om våren og sommeren hvis du planlegger å være ute i sola, sier Tove Svendby. 

– Nå for tiden stopper nesten all solkrem både UVA- og UVB-stråling, men sjekk merkingen på tuben for sikkerhets skyld. Avhengig av hudtypen din er det også viktig at du velger sterk nok beskyttelsesfaktor. Jeg vil nok anbefale minst faktor 30 uansett, men du kjenner best din egen hudtype.

I tillegg anbefaler hun å bruke klær for å beskytte seg mot sola, og gjerne ta på en hatt eller caps midt på dagen. Å ta pauser i skyggen er også lurt.

– Samtidig er det bra å få litt sol på kroppen fordi solstrålene hjelper kroppen vår å danne D-vitamin. Så passe mye sol er sunt,  sier Svendby.

Høyest UV-indeks nå

UV-indeks er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra sola er. UV-indeksen henger sammen med hvilken effekt UV-strålingen har på huden vår, og både UVA- og UVB-stråling er inkludert i UV-indeksen.

Dess sterkere UV-strålingen er, dess høyere er UV-indeksen.

Hvis det er klart vær og bart på bakken, avhenger UV-indeksen av solhøyden og tykkelsen på ozonlaget. Tove Svendby kaller det «gangveien gjennom ozonlaget».

– Hvis sola står høyt på himmelen, det vil si midt på dagen og midtsommers, har solstrålene kort gangvei gjennom atmosfæren og ozonlaget. Hvis det i tillegg er mindre ozon enn normalt, vil relativt lite UV-stråling bli absorbert og UV-indeksen blir høy, forklarer hun. 

I Norge har vi vanligvis høyest UV-indeks i slutten av juni og begynnelsen av juli.

Samtidig understreker hun at vi ikke er helt trygge selv om det er overskyet. En del UV-strålingen kan trenge gjennom skyer, spesielt hvis det bare er et lett skylag eller dis. 

I tillegg kan UV-strålene spres og reflekteres fra skyer, bakken og luftmolekyler, så du kan faktisk bli solbrent selv om du sitter i skyggen.

Hvor du skal på ferie har også mye å si for UV-strålingen.

– En tommelfingerregel er at jo nærmere ekvator du kommer, og jo høyere opp, jo sterkere er UV-strålingen, sier Svendby. 

– Er du på sjøen eller i et område med snø- eller isdekke, reflekteres opp mot halvparten av solstrålene tilbake fra overflaten. Dermed blir du fortere brun – eller solbrent.

Vis solvett – sjekk UV-indeksen!

De fleste av oss vet at for mye UV-stråling kan føre til at vi blir solbrente, og får økt risiko for hudkreft. 

I tillegg kan UV-strålingen fra sola også svekke immunsystemet vårt og gjøre oss mer sårbare for ulike infeksjonssykdommer. 

Det lønner seg altså å være forsiktig i sola.

På nettsiden uv.nilu.no kan du skrive inn stedet du er og sjekke UV-indeksen dag for dag. Du kan også få et overslag på hvor lang tid det tar før du blir solbrent – og hvor lang tid det vil ta før du har fylt på D-vitaminlageret ditt.

God sommer – husk solkrem!

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

Norsk institutt for luftforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NILU:

• 

  Ingeniør Sam Celentano fant 222 gram gull verdt over 150.000 kroner på laboratoriet. Hva gjorde det der?

• 

  Nå kan forskere lenke direkte til data om atmosfæren i vitenskapelige artikler

• 

  Hvordan går det med ozonlaget nå?

• 

  Ny rapport: Luftforurensningen i Oslo er verst blant de nordiske hovedstedene

• 

  Miljøforskernes nye reklame­dingser var fulle av miljø­gifter

• 

  Sør-Europa må forberede seg på skogbrann i sommer, mens Norge får regn

Les flere saker fra NILU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER