Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
De norske prosjektpartnerne framhevet at samarbeidet hadde vært rent faglig og helt apolitisk.(Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet)
Norsk-russisk helsesamarbeid suksess mot alle odds
Stikk i strid med hva man kanskje kunne forvente, gikk helsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina.
Det er konklusjonen på en evaluering gjort av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Mot alle odds har det altså vært mulig å oppnå gode resultater. Hva kommer det av?
Forskerne gjorde en tilsvarende evaluering i 2007, som de har sammenlignet med funnene fra årets undersøkelse. De fant at betydelig flere norske prosjektledere og russiske partnere anser at prosjektene deres har vært mer vellykket nå enn i 2007. Det gjelder langs de fleste resultatindikatorene.
Aadne Aasland, NIBR-forsker bak evalueringen.(Foto: Oslomet)
Apolitisk samarbeid
Forskerne Aadne Aasland og Jørn Holm-Hansen, som står bak evalueringen, forteller at særlig siden Vladimir Putin tok over som president for tredje gang i 2012, har Russland blitt det man med litt overdreven velvilje kan kalle omstendelig i sine rutiner. Det gjelder spesielt i omgangen med utenlandske aktører.
De to sier det derfor er temmelig oppsiktsvekkende at andelen som sier de har opplevd byråkratiske hindringer, er mer enn halvert – fra 81 prosent til 37 prosent.
Særlig blant de norske prosjektpartnerne ble det framhevet at samarbeidet hadde vært rent faglig og helt apolitisk og at de var motiverte for videre samarbeid hvis det igjen blir mulig.
Jørn Holm-Hansen, NIBR-forsker bak evalueringen.(Foto: Oslomet)
Mindre kommunikasjonsproblemer
Mens én av fire i 2007 mente det var kommunikasjonsproblemer mellom russisk og norsk partner, var det nå bare seks prosent som hadde erfart dette.
Også engasjementet blant prosjektdeltagerne har økt. Nå er det knapt noen som svarer at de har erfart manglende engasjement hos de norske deltakerne, mens bare fem prosent mener å ha erfart noe lignende blant de russiske.
Det er betydelig flere nå som svarer at de har fått gode råd fra partnerne gjennom prosjektene.
Prosjektsamarbeidet har ført til utveksling av kompetanse på nye måter å behandle pasienter på og hvordan man kan nå pasienter i spredtbygde strøk.
Blant andre temaer som blir framhevet, er etablering av nye retningslinjer, primærhelsetjenestens rolle, tverrsektorielt samarbeid, utvikling av systemer for helseinformasjon og -kommunikasjon samt styrking av forebyggende innsats.
Direkte nytte
Norsk helsevesen har hatt konkret direkte av samarbeidet på flere områder.
En del sykdommer er mer utbredt i Russland enn her hjemme. Gjennom prosjektarbeidet har norsk helsepersonell opparbeidet kunnskap og ferdigheter om sykdommer de ellers sjelden kommer i befatning med, men som kan slå ut sterkere, også i Norge.
Også for redningsoperasjoner og syketransport på tvers av grensene har prosjektene vært til nytte.
Forskerne sier at det er bygget opp betydelig kompetanse i deler av norsk helse- og velferdssektor i å samarbeide med russere – og vice versa. Det er å håpe at dette kan komme til anvendelse igjen snart. Men da må Putin ut av Ukraina.
