Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

To småhus i Semsveien i Asker, hver på 42 kvadratmeter. Boligene fra 2017 har skjermet inngangsparti og terrasse. Det er mulig å bygge skillevegg mellom stue og soverom hvis beboeren ønsker separat soverom.
To småhus i Semsveien i Asker, hver på 42 kvadratmeter. Boligene fra 2017 har skjermet inngangsparti og terrasse. Det er mulig å bygge skillevegg mellom stue og soverom hvis beboeren ønsker separat soverom.

Eget hus kan gi et verdig liv for personer med rus- og psykiske lidelser

Småhus er et alternativ, men kommunene melder om store utfordringer med å skaffe egnede tomter og boliger.

Også for personer med alvorlige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er det viktig å ha et trygt sted å bo, et hjem der døra kan låses. Kommunene ønsker seg derfor kunnskap om erfaringer med å planlegge, bygge og drifte slike boliger.

En ny studie Sintef har gjennomført på oppdrag fra Husbanken, presenterer suksessfaktorer for kommuner som har lyktes med å etablere boligtilbud for de med ROP-lidelser i småhus. Ikke minst er beboerne selv spurt om hva de setter pris på og hva som påvirker deres liv i positiv retning.

– Vårt utgangspunkt er å tilrettelegge for et mangfold i bo- og tjenestetilbudet, som er tilpasset behovene til den enkelte beboer. Flest mulig skal bo i ordinære bomiljø som fremmer integrering og tilfriskning, sier seniorrådgiver Ingrid Lindebø Knutsen i Husbanken.

Et signal til omgivelsene

Å få tilbud om en omsorgsfullt utformet bolig, betyr å bli vist tillit. Når beliggenhet og utseende oppleves som bortgjemt og sjuskete, kan det føre til ytterligere stigmatisering. Følelsen av å være gitt opp eller utenfor samfunnet er nærliggende. Boligens utforming er også et signal til nabolag og omgivelser.

– Et normalisert uttrykk som glir inn i omgivelsene er med på å rive ned grensene mellom «dem» og «oss». Boligens planløsning, beliggenhet og uttrykk er derfor av stor betydning og kan bidra til håp, verdighet, stolthet og framtidstro, sier forsker Solvår Wågø i Sintef.

Etterspørsel etter kunnskap

Kommunene viser stor interesse og gjør en innsats for å gi personer med rusrelaterte lidelser et godt botilbud, men de rapporterer også om store utfordringer. Det er stor variasjon i bolig- og tjenestebehovene. Behovet for å etablere et mangfold av tilbud oppleves som krevende for mange kommuner.

Kunnskap om slike tilbud er derfor etterspurt.

Erfaringer med «småhus» som boligtilbud for denne gruppen er nå samlet og systematisert i rapporten Småhus – hjem og verdig botilbud for personer med ruslidelser og psykiske lidelser?

– Målet har vært å finne og dele suksesshistorier om prosesser og løsninger slik at de kan spres og videreutvikles i andre kommuner. Samtidig har det vært en ambisjon å synliggjøre beboernes egne stemmer og erfaringer med småhusene, sier Wågø.

Beboer i småhus i Ringsaker får besøk fra en ansatt i det boligsosiale teamet i kommunen.
Beboer i småhus i Ringsaker får besøk fra en ansatt i det boligsosiale teamet i kommunen.

Har snakket med ansatte og beboerne

Husbanken sendte ut en spørreundersøkelse i 2019. Den ble besvart av 14 norske kommuner som har bygd småhus til dette formålet. Kommunenes svar ble komplettert med intervjuer av ansatte i kommunene.

I tillegg intervjuet forskerne 14 småhusbeboere i 10 ulike kommuner.

Beboernes egne stemmer formidles i filmen Herre i eget hus?

Mindre uro i småhus

Undersøkelsen viser at alle kommunene er enige om at stabil bosetting av de aller mest vanskeligstilte bør prioriteres. De ser på småhussatsingen som et vellykket og godt tilbud til flere mennesker i denne gruppa.

Å bo på denne måten kan beskytte beboeren selv og nabolaget mot skader og utrygghet knyttet til brann og hærverk. Det kan være et steg på veien mot en vanlig kommunal bolig. For andre kan småhus gi en skjermet og verdig bosituasjon som mulig, til tross for et liv med fortsatt rusavhengighet.

– Kombinert med et godt tjenestetilbud kan småhus gi ro og stabilitet, som igjen kan danne en plattform for å oppleve livsmestring og et godt liv tross utfordringer med psykisk helse og rus, sier Wågø.

Småhusene er på 30-40 kvadratmeter. De har lite eller ingen plass for oppbevaring eller overnattingsgjester. Innredningen er robust eller utskiftbar. Kommunene mener at dette er en vellykket utforming av boligene.

Boligene er spesielt er egnet for personer som har prøvd ut andre boligløsninger.

– Det virker som det er mindre uro rundt disse husene enn det er i andre boligtilbud for rusavhengige, der flere boliger er samlet, sier Wågø.

Store endringer

Mye har endret seg gjennom 30 år med småhus som tilbud til personer med ROP-lidelser.

Bokvalitet og verdighet er løftet høyere opp på den politiske agendaen i flere kommuner. Småhus har blitt mer enn et tilbud til de det er vanskelig å finne en annen passende bolig til.

Det kan likevel være vanskelig å skaffe egnede tomter. Dette var problematisk før, og kanskje enda mer nå.

Forankring og dialog

Forskerne har sett på hva som er suksessfaktorene i kommuner som har lykkes med å etablere et godt botilbud i småhus for personer med ROP-lidelser.

Politisk forankring er viktig. Kommunens ulike etater bør være samstemte og snakke med en stemme. Formålet må være regulert i kommuneplanens arealdel.

– En åpen og god dialog med nabolaget før og etter innflytting, er viktig for å skape gode relasjoner med naboer, slik at de har tillit til at kommunen følger opp og bidrar til trygghet også for dem, sier Wågø.

Tett dialog med politiet er også en suksessfaktor. Et positivt og synlig nærpoliti skaper trygghet for både naboer og beboere.

Utfordringer

Det finnes også en del utfordringer. Blant annet kan sjuskete utforming og mange enheter bidra til stigmatisering. Dette er uheldig både for beboerne og nabolaget.

Småhus på Sluppen i Trondheim.
Småhus på Sluppen i Trondheim.

Kostnader er et gjennomgangstema når kommunene skal bygge småhus. Undersøkelsene viser at godt planlagte løsninger ikke er så mye dyrere. Tomt og avgifter koster mest i alle faser, både etablering, bygging og vedlikehold.

– Det koster med andre ord overraskende lite ekstra å planlegge med omsorg. Og det koster overraskende mye å følge opp, drifte og vedlikeholde billige løsninger, for de er rene triggere for å utøve hærverk, sier Wågø.

De fleste beboerne er fornøyd med kjøkken og stue i ett rom. Men mange ønsker seg et separat soverom og en bod.

En god planløsning kan veie opp for lite gulvareal, men de fleste småhusbeboerne mente at 35–45 kvadratmeter er ok. For mange kan femti kvadratmeter bli for stort.

Ingen trylleformel

Mange som bor i småhus, er ikke utagerende. En differensiering i utforming av småhusene, beliggenhet, lokalisering og nabolag er derfor ønskelig i kommunene.

Den politiske diskusjonen om kostnader påvirker valgene og tilbudet som realiseres. Beboerne i småhus gir tydelig uttrykk for hvilke kvaliteter de setter pris på og hva som kan være med å påvirke deres liv i positiv retning.

– Fysiske omgivelser som bidrar til opplevelse av verdighet, er selvfølgelig ingen trylleformel, sier Wågø.

Det kreves ulike tiltak der mange faktorer må spille på lag

Råd ved etablering av småhus

Kommunene har gjennom flere år opparbeidet seg erfaringer med småhus, og de har mange gode råd ved nyetablering. Rådene kan oppsummeres slik:

  • Beliggenhet med nærhet til kollektivtrafikk og butikk er viktig.
  • Involver framtidige beboere i planleggingen og skap eierforhold tidlig i prosessen. Vær tydelig på hva de kan ha innflytelse på og hva som er forutbestemt.
  • Det må etableres samarbeid med naboer hvis småhusene skal ligge nær andre boliger. Det er viktig å avklare hvem som er kontaktpersoner ved uro. Et samarbeid med politi og brannvesen er også viktig. Og etter etableringen bør dialogen med kontaktpersonen fortsette.
  • Tilgjengelige helsetjenester er nødvendig, siden dette er en sårbar gruppe med rusavhengighet og utfordringer med psykisk og fysisk helse.
  • Det er viktig å se på hvem som allerede bor i de nærliggende småhusene. De færreste småhusboere ser ut til å ønske mye kontakt med naboer, men noen naboskap kan være spesielt uheldige. Det fins likevel eksempler på det motsatte.
  • Velg robuste materialer som ser fine ut og bidrar til en opplevelse av hjemlighet og verdighet.
  • Begrens antallet småhus på samme tomt. Det skal lite til før det oppleves som en ghetto.
  • Tenk sikkerhet og rømningsmuligheter for både beboere og ansatte ved brann, utagering og fare for vold.
  • Tekniske rom bør etableres separat og de bør nås uten at man må gå inn i småhusene. Dette gjelder strømmåler, varmtvannstank og vanntåkeanlegg.
  • Det kreves god forankring og felles forpliktelse, og godt samarbeid mellom plan, tomteselskap, byggesak, eiendomsselskap og tjenesteutøvere for å etablere småhus på egnede tomter. Man må jobbe bredt for å skape forståelse og trygghet i nabolag. Da kreves også forankring i politiske vedtak.

Referanse:

Solvår Wågø mfl.: Småhus – hjem og verdig botilbud for personer med ruslidelser og psykiske lidelser? Kommunenes erfaringer og beboernes stemmer. Forskningsrapport, SINTEF Fag, 2021.

Den boligsosiale strategien

Personer med ruslidelser og psykiske lidelser er en prioritert gruppe i den boligsosiale strategien «Bolig for velferd» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014). Innsatsområdet følges opp i ny strategi for sosial boligpolitikk: «Alle trenger et trygt hjem» som ble lansert i desember 2020 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2020).

Det kan være krevende å skaffe oversikt over bosituasjonen til denne brukergruppa. Personvernhensyn er en av mange årsaker til dette, men noe informasjon finnes imidlertid. Siden 2007 har SINTEF årlig samlet inn årsverkstall for psykisk helsearbeid i alle landets kommuner, og i 2015 ble også rusarbeid inkludert. Brukerplan og FAFOs statusrapporter for evaluering av opptrappingsplanen på rusfeltet ser også på bosituasjonen til personer med ruslidelser og/eller psykiske lidelser.

Hva som er de største utfordringene på rusfeltet, vil variere for de ulike målgruppene og etter alder, men for voksne med alvorlige og langvarige lidelser er mangel på egnede boliger med beliggenhet nær tjenester, kommunikasjonsknutepunkt og butikker en av hovedutfordringene i kommunene.

Powered by Labrador CMS