Leger jobber i gjennomsnitt 56 timer per uke. En ny undersøkelse viser at stressnivået er vesentlig høyere nå enn for bare ti år siden.
Leger jobber i gjennomsnitt 56 timer per uke. En ny undersøkelse viser at stressnivået er vesentlig høyere nå enn for bare ti år siden.

Stress hos fastlegene er firedoblet på ni år

I tillegg til flere arbeidsoppgaver, kan legenes egne forventinger ha noe av skylda, ifølge ny studie.

En fastlege har i gjennomsnitt 6 prosent færre pasienter på listen i dag enn i 2010.

Likevel opplever de mer stress enn aldri før.

Det kommer fram i en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ Journal.

Fastlegene har mer å gjøre

Andelen fastleger med høyt arbeidsstressnivå økte fra omtrent 10 prosent i 2010 til 28 prosent i 2016 til hele 40 prosent i 2019.

Hva dette skyldes, er forskerne ganske enige om:

Den mye omtalte samhandlingsreformen som kom i 2012. Der ble blant annet oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, altså sykehusene, flyttet over til kommunene, altså fastlegene.

– Dette har påvirket fastlegenes arbeidshverdag og kan trolig forklare en del av økningen i arbeidsstress: Flere konsultasjoner, voksende krav til dokumentasjon og økt arbeidsvolum er blitt dokumentert, skriver Judith Rosta, forsker ved Legeforskningsinstituttet i en epost til forskning.no.

Hun er en av forskerne bak den nye studien.

Mange jobber 75 timer i uka

– Det har over tid vært en generell negativ utvikling for fastleger, sier Stein Nilsen, forsker ved forskningsinstituttet NORCE til forskning.no.

Han peker også på at fastlegene har fått mer å gjøre på grunn av samhandlingsreformen.

– Den bidro til at fastlegene nå opplever en betydelig større arbeidsmengde, sier Nilsen.

En gjennomsnittlig arbeidsuke for leger er 56 timer per uke, viser en undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte i 2018. I tillegg jobber 25 prosent mer enn 62 timer i uka, mens ti prosent jobber enn 75 timer i uka. Totalarbeidstiden har økt med syv timer siden 2014.

Ikke kompatibelt med familieliv

Én ting som både Nilsen og den nye studien peker på, er endringer i forventninger blant legene.

– Før hadde vi det tradisjonelle legeyrket, der distriktslegen jobbet masse, hadde hjemmeværende kone og ingen forventninger om noe annet, sier Nilsen.

Mens i dag er halvparten av fastlegene kvinner, og mange av dem er unge.

– De deler yrkesliv og hjemmeliv sammen med partnere, som i en tredjedel av tilfellene, også er leger, sier Nilsen.

Det å være lege med lange arbeidsdager går altså ikke opp med det å ha familie og et aktivt liv utenom jobben, ifølge forskerne.

– Dessuten er ikke jobben en like stor del av livet som før. Det er ikke lenger noe man ønsker skal dominere fullstendig, slik som det gjorde for den tidligere distriktslegen, sier Nilsen.

Stein Nilsen er forsker ved NORCE. Han er også støttekollega for Legeforeningen.
Stein Nilsen er forsker ved NORCE. Han er også støttekollega for Legeforeningen.

Kan stresset påvirker pasientene?

Judith Rosta forteller om flere studier som viser at høyt arbeidsstress blant leger øker risikoen for egne fysiske og psykiske lidelser.

– Dette kan igjen føre til at legene opplever at kvaliteten på pasientbehandlingen påvirkes negativt, ifølge henne.

– I studier blant allmennleger i Danmark, fant forskerne at pasienter i større grad bytter fastlege hvis legen opplever symptomer på langvarig stress eller utbrenthet.

En annen studie som Rosta tidligere har deltatt i, viser at kirurger i Norge er bekymret over at tidspress kan sette kvaliteten på pasientbehandlingen i fare.

Hva er løsningen på alt stresset?

Nilsen mener myndighetene ikke har tatt innover seg hva fastlegekrisen egentlig krever av tiltak og ressurser.

– De har sagt at de skjønner poenget, men de har gjort veldig lite med det. Tiltakene er for små, og de har kommet for seint, sier han.

– Det er i dag flere pasienter enn noensinne som står uten fastlege.

Nilsen mener fastlegene trenger mer fleksibilitet i tilknytningsform til jobben. Mange, særlig de yngre, ønsker fastlønn og forutsigbar arbeidstid og arbeidsmengde. Alle ønsker heller ikke å sitte igjen med det store økonomiske ansvaret ved å eie legepraksisen selv.

Men da blir effektiviteten mindre, og legekontorer vil gjøre færre konsultasjoner per årsverk.

– I dag er det 5000 fastleger i Norge. Det må ansettes svært mange nye fastleger for å få kabalen til å gå opp, og det blir kostbart, sier Nilsen.

– Det er hovedproblemet, slår han fast.

Økt stress i koronapandemien

Den nye studien er basert på svar fra 2019. Det betyr at stress som følge av koronapandemien ikke er inkludert.

Ifølge Nilsen har stresset sannsynligvis økt. I tillegg til å være forsker og lege selv, jobber han som støttekollega i Legeforeningen. Der tar de imot leger som sliter.

– Vi ser at antall henvendelser fra fastleger har økt mye. I forbindelse med covid har vi fått et økende antall henvendelser fra sykehjemsleger og kommuneleger, sier Nilsen.

– Dette er et press vi ikke har sett før.

Judith Rosta er forsker ved Legeforskningsinstituttet.
Judith Rosta er forsker ved Legeforskningsinstituttet.

En ubalanse mellom innsats og belønning

Forskerne sendte spørreskjemaer til 2200 fastleger i Norge, der legene svarte på spørsmål om blant annet stress, ansvar og arbeidssituasjonen.

I studien har forskerne målt selvrapportert nivå av arbeidsstress med en modell der innsats på jobben måles opp mot belønning.

Modellen måler hvordan arbeidstakere opplever ubalanse mellom innsats på jobb (konstant tidspress, stort ansvar, avbrytelser, økende krav i jobben) og den belønningen de får (endringer i jobben, jobbsikkerhet, opplevelse av å bli respektert i faglige spørsmål, hensiktsmessig inntekt, utsikter til forfremmelse).

– Det er viktig å forbedre legers arbeidssituasjon ved å redusere nivået av arbeidsstress, skriver Rosta til forskning.no.

Det vil si å endre på det som fører til at leger opplever konstant tidspress, stort ansvar, avbrytelser og økende krav i jobben.

– Det er også viktig å øke belønningsfaktorene, som å redusere risiko for stadige endringer i jobben, øke jobbsikkerheten, øke opplevelsen av å bli respektert i faglige spørsmål og å sikre en hensiktsmessig inntekt, skriver hun videre.

– Dette kan ha positiv innflytelse både på legers egen helse og kvaliteten på pasientbehandlingen, avslutter hun.

Referanse:

Judith Rosta m.fl: Changes in work stress among doctors in Norway from 2010 to 2019: a study based on repeated surveys. BMJ Journals: Epidemiology. April 2021. Sammendrag (på engelsk)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS