En ny undersøkelse viser at nesten 40 prosent av norske fastleger mener de har for stor arbeidsmengde.
En ny undersøkelse viser at nesten 40 prosent av norske fastleger mener de har for stor arbeidsmengde.

1 av 5 norske fastleger planlegger å bytte yrke

20 prosent av fastlegene har planer om å bytte karriere i løpet av de neste tre årene og nesten 40 prosent er svært misfornøyd med sin daglige arbeidsmengde.

Publisert

Den årlige undersøkelsen Commonwealth Fund (CMWF) sammenlikner helsetjenestesystemene i elleve land. I denne undersøkelsen har allmennleger vurdert helsetjenesten i sitt land. 2000 norske leger ble tilfeldig trukket ut til å delta. Legene fikk tilsendt et spørreskjema, som var likt utformet som skjemaene for de andre landene, med unntak av at de norske legene fikk tre tilleggsspørsmål. Svarprosenten for Norge var på 34 prosent.

Dette er landene som blir sammenlignet hvert år:

Norge, Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.

Resultatene viser at legene i Norge er mest fornøyd med jobbtilfredshet, hvordan helsevesenet fungerer, elektronisk informasjonsutveksling med andre tjenester- og leger og hvor godt forberedt de er på å motta sammensatte pasientgrupper.

Nils Kristian Klev er leder i Allmennlegeforeningen. Han sier det er spennende å se fastlegesituasjonen i Norge sammenliknet med andre land.

Dette er landene som blir sammenlignet i studien:

Norge, Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.

– Det er kanskje ikke de store overraskelsene. Den speiler godt inntrykket vi har på de fleste områdene.

Klev ser positive deler av resultatene i undersøkelsen.

– Vi har et fantastisk flott fag, det er fantastisk å være allmennlege. Det bør være lett å få folk inn i yrket, hvis arbeidsmengden blir håndterbar. Sammenliknet med andre land er det mye som er bra, sier Klev.

Resultatene av undersøkelsen viser også at norske allmennleger er mindre fornøyd enn gjennomsnittet på disse områdene:

· Systemer for kvalitetsmåling

· Allmennlegers rutinemessige samtaler om behovet for helsehjelp med eldre og syke som ikke kan ta avgjørelser på egne vegne

· Følge opp pasienter ved utarbeidelse av behandlingsplaner

· Skriftlig veiledning til pasientene om håndtering av egen situasjon

· Kontakt med pasienter mellom konsultasjoner

· Elektroniske tjenester for pasienter, blant annet tilgang til egen journal på nettet og journalsystemets mulighet til å generere ulike typer lister

Nils Kristian Klev i Legeforeningen er bekymret over arbeidsmengden til fastlegene.
Nils Kristian Klev i Legeforeningen er bekymret over arbeidsmengden til fastlegene.

20 prosent planlegger å bytte karriere

Undersøkelsen viser også at 20 prosent av de spurte allmennlegene planlegger å bytte karriere i løpet av de neste tre årene. I de andre landene er gjennomsnittet 10 prosent. Dette bekymrer Klev.

– Vi vet at folk opplever at arbeidssituasjonen er krevende og vanskelig, men at det kommer så tydelig til uttrykk er bekymringsfullt, sier Klev.

Han mener arbeidsmengden til legene er en stor utfordring. Gjennomsnittlig arbeidsuke for leger er 56 timer per uke, viser en undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte i 2018. 25 prosent av legene arbeider mer enn 62 timer i uka, mens 10 prosent arbeider enn 75 timer i uka. Totalarbeidstiden har økt med syv timer siden 2014.

– Tilbakemeldingene jeg har fått og som flere rapporter bekrefter, er at arbeidsmengden har økt voldsomt de siste årene, etter hvert som stadig flere oppgaver er tilført fastlegene, både fra sykehus, men også fra andre aktører og helsetjenester, sier Klev.

Videre fortsetter han.

– Vi vet også at pasientene blir eldre og lever lengre med sykdommene sine, og blir raskere skrevet ut fra sykehuset. På den måten vil hver enkelt pasient kreve mer arbeid enn tidligere.

– Haster å gjøre noe med situasjonen

Undersøkelsen viser også at 39 prosent av norske leger ikke er fornøyd i det hele tatt med sin daglige arbeidsmengde, mot 21 prosent i øvrige land.

Klev tror at den økte arbeidsmengden går ut over til tilbudet, ved at legene får mindre tid til hver enkelt pasient og må prioritere tidsbruken hardere.

– Det er hovedutfordringen i fastlegeordningen at arbeidsoppgavene har økt, uten at ressursene har fulgt med. Legene gjør nå en mye større jobb for samme inntekt.

Fastlegeordningen trenger et betydelig løft, mener Klev. Samhandlingsreformen kom i 2012 og en av hensiktene med den var å flytte oppgaver fra spesialisthelsetjenesten over til kommunene, forteller Klev.

– Men så har det ikke kommet noe styrking av fastlegetjenesten til å ta unna for oppgavene som er overført.

– Hver enkelt lege har nå strukket strikken så langt det går, og det er kanskje det vi ser i tallene at 20 prosent vurderer å bytte beite. Det haster å gjøre noe med arbeidssituasjonen.

Han mener flere tiltak må settes i gang.

– Det har vært vårt fokus at antall pasienter per fastlege må reduseres, uten at fastlegene taper inntekt. Vi trenger flere fastleger for å håndtere arbeidsmengden og sikre en bærekraftig fastlegeordning, avslutter Klev.

Referanse:

Skudal KE, Holmboe O, Bjertnæs ØA, Telle K:. Commonwealth Fund-undersøkelsen blant allmennleger i elleve land i 2019: tabellrapport. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019.