Flere tilfeller av sykdommen kan avdekkes tidlig om man undersøker urin for usynlig blod, mener britiske forskere.  I Norge får 1300 en blærekreft-diagnose hvert år, de fleste er menn. 

Synlig blod i urinen er det mest kjente tegnet på blærekreft. Rundt halvparten av pasienter med synlig blod i urinen, får diagnosen blærekreft. Men det hadde overraskende nok også noen av dem med usynlig blod i urinen, viser en ny studie.

forskning.no meldte tidligere i år at den svært dødelige kreftformen bukspyttkjertelkreft øker i Europa. 

- Det er velkjent at hvis du ser blod i urinen, bør du kontakte fastlegen din, som da sannsynligvis henviser deg til videre testing. Men det finnes ingen klare retningslinjer for almenpraktiserende leger for hva de skal gjøre hvis de oppdager blod som ikke er synlig, ifølge doktorgradsstudent Sarah Price ved University of Exeter Medical School, som ledet studien. 

- Alt vi kan gjøre for å øke tidlige diagnoser er avgjørende for å bidra til å redde liv, påpeker Price. Forskning.no omtalte nylig et funn av et protein som kan redde flere tarmkreftpasienter. 

Hvordan finne usynlig blod?

Usynlig blod i urinen var nest beste indikator på blærekreft, etter synlig blod.

- Flere av disse hadde blærekreft enn de som hadde andre potensielle symptomer på blærekreft, påpeker Price. 

Så hvordan finner man usynlig blod i urinen? Fastlegen kan teste urinen og påvise om den inneholder blod, selv om det ikke er synlig for det blotte øyet. 

Dette funnet bør lede til at det blir utformet nye retningslinjer for helsepersonell, mener forskerne. 

- Vi håper at våre funn vil nå føre til robust veiledning som garanterer videre undersøkelser, sier Sara Price.

Tidligere studier har vist at tidligere kreftrammede har større risiko for å få kreft senere i livet enn andre.

Risiko på 1,6 prosent uten synlig blod

Studien omfattet mer enn 26 000 mennesker som bidro med anonymiserte data i en stor forskningsdatabase som brukes av Exeter-teamet i flere kreftstudier. Teamet fant at risikoen for blærekreft var 1,6 prosent hos personer over 60 som hadde usynlig blod i urinen.

- Tidlig diagnose er avgjørende for å ha best sjanse for vellykket behandling av blærekreft. De tre fjerdedelene av pasientene som får diagnosen tidlig, har mye bedre resultater enn de som får påvist sykdommen sent.

Kjent sak, men lav prediktiv verdi

Det er en kjent sak at en mikroskopisk mengde blod i urinen kan være første tegn til å påvise urinblærekreft, ifølge Bjørn Brennhovd ved Oslo Universitetssykehus, som er ekspert på blærekreft. 

- Dette dreier seg om såkalt mikroskopisk hematuri, det vil si at en strimmeltest hos fastlegen kan vise at det er mikroskopisk blod i urinen uten at pasienten selv har sett blod. Anbefalinger til fastlegene er at alle pasienter over 55 år bør henvises videre til urolog dersom dette blir påvist. Likeledes at det skal være lav terskel for viderehenvisning hos pasienter også under 55 år. 

Ifølge Brennhovd er praksisen med mikrohematuri en svært vanlig problemstilling for urologer på en urologisk poliklinikk, og alle henvisninger med denne problemstillingen blir tatt i mot og utredet i forhold til urinblærekreft etter et fastlagt og etablert mønster i Norge.

-  Heldigvis finner vi ikke noe galt hos de langt fleste som har denne tilstanden. Metoden har dessverre derfor for lav positiv prediktiv verdi, sier han. 

Dette er årsaken til at ikke noe land i verden har gått inn for såkalt massescreening i offentlig regi, ifølge Brennhovd. 

Hans inntrykk er derfor at denne undersøkelsen ikke bringer inn noe ny viten og heller ikke vil føre til endring av utredningsrutiner. I de norske handlingsplanene fra Helsedirektoratet blir fenomenet med mikroskopisk hematuri drøftet. 

Men Brennhovd tilføyer at formuleringene fra Helsedirektoratet muligens kunne vært noe tydeligere.

Omstridt massescreening

Effekten av såkalt massescreening av befolkningen for å finne uoppdaget kreft, er omstridt. Nylig omtalte forskning.no at masseundersøkelse for å finne tarmkrefttilfeller, er bortkastede ressurser.

Samtidig har behandlingen bedre forutsetninger for å lykkes hvis kreft oppdages i et tidlig stadium. I 2001 ble Kreftregisteret utpekt av Sosial- og helsedepartementet til å være et nasjonalt screeningsenter i Norge. Per i dag har instituttet ansvar for drift av nasjonale screeningprogrammet mot brystkreft og livmorhalskreft. Færre dør nå av brystkreft enn før. 

Rundt 1300 tilfeller av blærekreft oppdages i Norge i året. Av disse var tre firedeler menn i 2012. Tilstanden er vanligere hos menn enn kvinner, og hos eldre mennesker. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er på 68 år. Røyking er blant de viktigste årsakene.

Kilde:

Sara J. Price m.fl.: Non-visible versus visible haematuria and bladder cancer risk: a study of electronic record in primary care. British Journal of General Practice.1. september 2014.