Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvem har størst risiko for å utvikle kreft? Det er et av de spørsmålene en ny undersøkelse har forsøkt å finne svar på. (Foto: Colourbox)
Kreft har mange grusomme ansikter, og har man først hatt sykdommen én gang, er man mer utsatt for å få den på ny. Risikoen for å få samme kreftform er dobbelt så stor som for andre. Sannsynligheten for å få andre kreftformer er derimot bare litt høyere.
Det viser en ny undersøkelse som er publisert i tidsskriftet Canadian Medical Association Journal.
– Studien vår viser at den enkelte kreftpasienten som hovedregel holder seg til ett sykdomsspor, sier avdelingslege Stig E. Bojesen ved Klinisk Biokjemisk Afdeling ved Herlev Hospital i Danmark.
Han har gjennomført studien i samarbeid med overlege Børge G. Nordestgaard og seniorforsker Sune F. Nielsen.
Bruker personregister
Sammenhengen mellom kreftsykdom nummer én og to er tidligere dokumentert i mange forskjellige studier.
Man har vanligvis undersøkt kreftformerne parvis – for eksempel har man beregnet risikoen for at kvinner med brystkreft senere utvikler kreft i eggstokkene eller lungene. Sammenhengene er funnet på bakgrunn av studier av få, utvalgte pasienter.
– Metoden vår er mye bedre. Vi har undersøkt forholdet mellom alle 27 kreftformer på én gang, for hvert enkelt individ i den danske befolkningen, fastslår Bojesen
Beregningene viste at pasienter som har overlevd en kreftform, hadde 2,2 ganger så stor risiko for å få samme sykdom senere i livet. Risikoen for å få en annen kreftform var derimot bare 1,1 ganger så stor, altså bare marginalt høyere. Studien avslørte også kreftsykdommer hvor pasientene – overraskende nok – hadde mindre risiko for å få en ny kreftform, for eksempel prostatakreft.
– Dette tyder på genetiske og miljømessige faktorer som er karakteristiske for nettopp en bestemt person, sier han.
Røyking gir typisk bare én kreftform
En av de miljøfaktorene man vet øker risikoen for mange forskjellige former for kreft, er røyking. Det gir større risiko for alle slags kreftsykdommer, spesielt blærekreft, lungekreft og strupekreft. Forskerne ville finne ut om en kreftform som er framprovosert av røyking, vil øke risikoen for andre kreftformer relatert til røyking.
– Studien viste, svært overraskende, at økningen var svært liten, bare var en faktor 1,2. Blærekreft øker altså ikke risikoen for lungekreft i noen særlig grad, forteller Bojesen.
Forskerne ville også finne den absolutte kreftrisikoen, eller sannsynligheten for å få en bestemt type kreft i løpet av de neste fem årene.
– Etter den første kreftformen er denne risikoen maksimalt to prosent. Det er altså en gledelig melding for pasienten, avslutter Bojesen.
Hver danske sin tabell
Forskerne har utformet en gigantisk tabell med 27 kolonner og 27 rader – alle kombinasjonene av første og andre kreftsykdom. Sammenhengen varierer mye mellom sykdommene og overordnede konklusjoner alltid er forenklinger.
Hver celle i tabellen viser risikoen for å få en form for kreft hvis tidligere har hatt en annen. Dette er regnet ut på grunnlag av data om alle de som opptrer i det danske folkeregisteret og kreftregisteret.
Annonse
Forskerne har funnet opplysninger om hver enkelt danske i det omfattende kreftregisteret, som registrerer opplysninger om alle tilfeller av kreft. Analysen omfatter om lag 7,5 million dansker i perioden 1980 til 2007.
Det viste seg at omkring ti prosent av befolkningen hadde en eller flere diagnoser av såkalt primær kreft, altså kreft som ikke er et tilbakefall.
Ny kreftform er ikke tilbakefall
Sekundære kreftformer oppstår fordi noen kreftceller har overlevd behandlingen. Ved tilbakefall vil pasienten få samme kreftform som de opprinnelig hadde.
Stig E. Bojesen og teamet hans ville utelukke de krefttilfellene som var tilbakefall. De ville bare undersøke hvilke primære kreftformer som var relatert til hverandre.
Problemet er at det kan være vanskelig for en lege å avgjøre om en kreftform er primær eller sekundær.
Forskerne kunne imidlertid vise at konklusjonene deres holder: De kunne utelukke pasienter som fikk samme formen for kreft i de første ti årene etter behandlingen. Risikoen for å få tilbakefall er nemlig klart størst i den perioden.
