Den fryktede pesten i middelalderen tok livet av halvparten av Europas befolkning. Slik kan de syke ha sett ut, ifølge Toggenburg bibel fra 1411.

Svartedauden kan ha drept uten rotter

Pesten spredte seg med lus og lopper på mennesker, antyder ny studie. Men andre forskere nekter å frikjenne svartrotta. Krangelen har pågått i årevis.

23.1 2018 08:25

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349. Tittelen på Torill Thorstad Haugers bok ligger i bakhodet til mange nordmenn når vi tenker på Svartedauden.

Men var den ansvarlige egentlig rotta som hoppet i land fra båten da den la til kai i det som nå heter Bergen? Loppene fra svartrotter har tidligere fått skylden for at pesten spredte seg og tok livet av halve befolkningen.

Nei, det mest sannsynlige er at spredningen skjedde via lopper og lus som bor på mennesker og i klærne deres, skal vi tro en ny studie av andre land i Europa.

Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth og pensjonert medisinprofessor Lars Walløe ved Universitetet i Oslo har sammen med kolleger fra flere institusjoner laget matematiske modeller som beregner hvordan pesten sprer seg i en befolkning, sett opp mot dødstallene fra ni europeiske steder i middelalderen.

­– Sviktende grunnlag for rotteteorien

De anslår at pestbakterien Yersinia pestis vil kunne spre seg fortere om den reiser direkte mellom mennesker gjennom lus og lopper i hår og klær enn med rottelopper.

For at pesten skal spre seg med rotter, må de eller loppene bli med i bagasjen og smitte mange rotter på neste sted. Først når de fleste av rottene der er døde, vil rotteloppene søke til menneskene. For å få såkalte menneskelopper holder det å være i kontakt med mennesker.

Og menneske-utøyets ferd passer mye bedre med hvor stor del av befolkningen som døde i middelalderen enn det spredning gjennom rottelopper gjør, viser beregningene.

– Dette kan forklare hvordan pesten kunne spre seg gjennom Europa så raskt, sier Stenseth til forskning.no.

– Nå er jeg overbevist om at det ikke var rotter som spredte Svartedauden i Europa. Rotteteorien, som mange tror på, har nok vært bygd på et veldig sviktende grunnlag.

Men han og kollegene møter motbør. Igjen.

Langvarig uenighet


Rottene var uskyldige, hevder biolog Nils Chr. Stenseth. (Foto: Eva C. Simensen/UiO)

– Dette har vært en kontrovers i mange herrens år, sier Stenseth.

Det er nemlig ikke første gang at pesten er oppe til diskusjon. Forskerne har vært uenige om smittespredningen i minst 40 år. Med jevne mellomrom hevder noen at historien må skrives om.

Det er ikke det at Stenseth tviler på at en rotte startet det hele. Svartrottene kan godt ha tatt med seg lopper med pestbakterien fra Europa til Norge på et skip i første omgang. Men spredningen videre skjedde altså mellom mennesker, hevder han.

Rotteteorien ble etablert da forskere rundt 1900 fant ut at pestutbrudd blant folk i India og Hongkong hang sammen med stor dødelighet hos svartrotter, og at gnagerne kunne smitte friske rotter.

Men spredte rottene også pesten i Europa på 1300-tallet? Stenseth mener at rotteteorien lener seg for tungt på forklaringen på en epidemi i en helt annen tid.

Allerede på 1970-tallet utfordret noen forskere denne teorien, ifølge Lars Walløes oppsummering fra 2007 i Tidsskrift for Den norske legeforening.

I Nord-Europa er det funnet få svartrotter gjennom arkeologiske utgravinger, og bare i byområder. Det er flere funn i Sør-Europa, men bare nær Middelhavskysten. I Asia døde en langt mindre andel av befolkningen enn ved pestutbruddene i Europa.

Både i 2010 og 2013 hevdet Walløe og Anne Karin Hufthammer ved Universitetet i Bergen at Svartedauden i Norge ikke spredte seg med svartrotter. De fant arkeologiske spor etter rotter bare i byene, ikke i innlandet, der pesten også herjet. Det vakte oppsikt.

Mener rottene hadde skylden


Rottene kan klandres, mener historiker Ole Georg Moseng (Foto: privat)

Men ingen vet egentlig hvor mange rotter som bodde i Europa i middelalderen.

Ole Georg Moseng er professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har tatt doktorgrad om pesten og mener det er mange grunner til å tro på den klassiske forklaringen om at rottelopper var viktige for spredningen.

Innlandet i Norge var kanskje ikke særlig rammet av pest. Gårder ble lagt øde også i andre perioder, fordi eierne flyttet til mer sentrale strøk da folketallet sank og bedre jord ble ledig.

Om forskerne ikke finner rotterester ellers i Europa, kan de ikke ha lett godt nok.

At beskrivelsene fra Asia om syke rotter som sjanglet omkring mangler i beretninger fra Europa, kan handle vel så mye om ulike skrivetradisjoner.

I 2010 sa Moseng til forskning.no at forskningen rundt pest og menneskenes lopper og lus var mangelfull.

Han blir ikke mer overbevist av den nye studien til Stenseth og kollegene.

Vet ingenting sikkert

– Belegget for at det kan tenkes å være menneskelus, er så tynt. Da kan de ikke bygge modellene på det, sier Moseng.

Forskerne bak den nye studien viser til nyere studier som tyder på at både menneskelus og -lopper kan være bærere av pest og smitte friske dyr. Slike lus og lopper har dessuten nylig blitt funnet ved pestutbrudd i Afrika.

Ingen har likevel påvist at lusa faktisk smitter fra menneske til menneske. Derfor er dens rolle i pestsmitten fortsatt et åpent spørsmål, vedgår forskerne bak studien.

– Vi vet ikke sikkert om Svartedauden i Europa skyldtes lus og lopper på mennesker. Men modellen viser at spredning er mulig uten rotter, sier Stenseth.

Rotta er altså ikke helt frikjent ennå.

– De vil ikke drøfte

Stenseth og kollegene ser ut til å vise mest til studier som passer deres syn, mener Moseng.

– Det virker som de ikke er interesserte i å drøfte motforestillinger, sier han.

– Det er synd at han synes at arbeidet vårt ikke har vært objektivt. Vi har publisert det i et fagfellevurdert tidsskrift, og jeg mener det er nøyaktig slik man skaper en åpen akademisk diskusjon, svarer stipendiaten som har ledet studien, Katharine R. Dean, i en e-post til forskning.no.

– Mosengs beskyldning er insinuerende, smeller det fra Stenseth.

Han sier han er klar til å møte Moseng til diskusjon hvor enn han måtte ønske.

Hvorfor vekker dette temaet så sterke følelser?

Hvem skal vi tro på?

– Det er jo en del av historien vår som satte dype spor. Halvparten av befolkningen i Europa døde. Det blir alltid kontroverser rundt sånne store hendelser. Men det synes jeg er gøy, sier Stenseth.

– Smittsomme infeksjonssykdommer har antakelig hatt like voldsom virkning på samfunnet som krig, sult og naturkatastrofer, sier Moseng.

Han er overrasket over at Stenseth har gått over til den andre siden, faglig sett.

For Stenseth har nemlig skiftet syn underveis i arbeidet.

– Hvis du spurte meg for fem år siden, ville jeg sagt at det helt sikkert fantes et reservoar av pest hos gnagere i Europa. Men det tror jeg ikke lenger. Det er moro som forsker å endre mening, sier biologiprofessoren.

Endret mening

I 2015 konkluderte Stenseth med at fortidas pestbølger skylte over Europa flere ganger, via handelsruter fra øst. Også da utfordret han teorien om rottene, men forteller at han var mindre sikker da enn han er nå. Han synes mer og mer av forskningsmaterialet, også hans eget, peker i den retningen.

Stenseth fant ingen tegn til at pesten holdt stand i gnagerbestander i Europa, slik de gjør i for eksempel Russland. Det mener han kan forklare hvorfor det ikke lenger er utbrudd av pest i Europa, slik det er i Russland og deler av Asia, Afrika og Amerika. Der finnes det pestreservoarer blant gnagere.

For pestbakterien finnes fortsatt i dag. Og folk blir smittet. Med moderne behandling får pesten likevel langt fra så fatale følger som for 600 år siden, skriver forskningsmagasinet Gemini ved NTNU.

Men hvem av forskerne skal vi tro på når de prøver å forklare pesten?

Usikkert om Norge


Pesten hjemsøkte også norske hjem, her i Theodor Kittelsens skumle framstilling av Pesta i trappen. (Illustrasjon: Theodor Kittelsen, 1894-95. Foto: Morten Thorkildsen, Nasjonalmuseet)

Menneskeloppemodellen stemmer overens med dødstallene fra bare sju av de ni europeiske stedene Stenseth og kollegene har studert.

Den forklarer ikke forløpene i Moskva og på Malta noe bedre enn rotteloppene. Dermed kan utbruddene der like gjerne skyldes menneskelopper og lus som rotter og rottelopper.

Men Lars Walløe tror ikke rottene sto bak Moskva-tragedien, fordi tiltak mot pesten på et barnehjem der var vellykkede. Mennesker fikk ikke lov til å komme inn på området, og varer og klær ble desinfiserte.

«Ikke et eneste menneske ble sykt innenfor barnehjemmet. Det er helt klart at svarte rotter ikke ville ha hatt noen problemer med å komme inn på barnehjemsområdet hvis de hadde vært bærere av pest eller pestlopper», skriver Walløe i en e-post til forskning.no.

Norge er ikke med i studien.

– Vi har ikke tall for antall døde her. Men det er ingen grunn til å anta at rottene spilte noen stor rolle her heller, sier Stenseth.

Kan den store folkeutryddelsen i Europa på 1300-tallet skyldes en kombinasjon? At både rotter og mennesker spredte pesten?

Stenseth utelukker ikke muligheten.

Mange syndebukker

Moseng tror også at pesten kan spre seg på mange måter.

– Det typiske for pesten er at den er så mangfoldig. De svarte rottene er ikke alltid involvert, sier han.

– Mer enn 200 arter ville gnagere har vært påvist som naturlige reservoarer for pest, og flere titalls loppearter kan være aktuelle for overføringen til mennesker.

Han holder likevel en knapp på rottene når det gjelder middelalderens Europa, fordi de er de eneste ville gnagerne som kunne vært et reservoar der.

Stenseth, på sin side, jobber akkurat nå med et annet forskningsprosjekt som gjør ham enda mer overbevist om at det var mennesker, ikke rotter, som fraktet pesten rundt.

Siste ord er nok ikke sagt i krangelen om Svartedaudens herjinger.

Referanse:

Katharine R. Dean mfl: Human ectoparasites and the spread of plague in Europe during the Second Pandemic. Proceedings of the National Academy of Sciences, 15. januar 2018. Doi: 10.1073/pnas.1715640115. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse