Mange er livredde for det de har liten grunn til å frykte – ufarlige edderkopper, høyder, å fly. Frykten hindrer dem i å reise, sove utendørs eller å nyte utsikten.

Eksponeringsterapi er et kjent virkemiddel i behandlingen av fobier. Ved gradvis å utsette deg for det du er mest redd for, kan frykten faktisk bli mindre. Du blir trygg på at det skumle ikke skader deg.

Men denne behandlingen virker ikke like godt på alle. Svenske forskere har derfor forsøkt en ny vri for å gjøre den mer effektiv.

Enda mer av det skumle kan se ut til å være svaret.

Bombardert med bilder

Forskerne viste vettskremte forsøkspersoner bilder av det de var mest redd for: store, hårete edderkopper.

Deltakerne var av begge kjønn, men flest var kvinner i 20-årene. Alle hadde hatt edderkoppfobi store deler av livet. De lot seg likevel frivillig skremme av forskerne to dager på rad.

Eksponeringen på dag én gikk ut på at de fikk se mange bilder av edderkopper etter hverandre. Og det er ikke lett for en med edderkoppfobi, for jo reddere du er, desto større synes du at edderkoppen ser ut.

Men før deltakerne badet hjernen i edderkoppbilder, fikk de se to bilder av edderkopper. Det skulle vekke den gamle frykten til live før selve behandlingen.

Dette skjedde enten ti minutter eller seks timer før det intensive bildeshowet.

Det viste seg at de av deltakerne som fikk se bildene rett før selve eksponeringen begynte, ble mindre redde da de fikk se bilder av edderkopper dagen derpå.

Avbryter minnet

En mini-eksponering før den massive eksponeringen kan derfor se ut til å være nyttig, konkluderer forskerne.

De tror det skyldes at minnet blir ustabilt akkurat når det skal lagres i hjernen på ny. Gjenoppfriskingen av de gamle, fæle minnene blir avbrutt. Dermed blir frykten mindre sterk.

Det hadde derimot mindre effekt å ta to runder med seks timers mellomrom. Da har frykten rukket å feste seg igjen, før den skrekkinngytende bildeserien.

Betalt for å se edderkopp

For å undersøke frykten målte forskerne både hjerneaktivitet og hvordan deltakerne oppførte seg.

For hva er det egentlig som skjer i hjernen når frykten griper tak?

Noe av det som skjer, er økt aktivitet i amygdala. Dette kan sies å være selve fryktsenteret i hjernen.

Forskerne la deltakerne i en hjerneskanner under eksponeringen. De tok høy aktivitet i amygdala som et tegn på at edderkoppfobien ga utslag.

Deltakerne fikk dessuten betalt for å trykke på en knapp for å se et bilde av en edderkopp. Men var det verdt det når belønningen bare var et par kroner? I mindre grad for den gruppa som fortsatt var redd. Disse deltakerne var mindre villige til å utsette seg for det ubehagelige enn dem som hadde roet aktiviteten i hjernens fryktsenter.

Referanse:

Johannes Björkstrand mfl: Disrupting Reconsolidation Attenuates Long-Term Fear Memory in the Human Amygdala and Facilitates Approach Behavior. Cell biology, 25. august 2016. DOI: 10.1016/j.cub.2016.08.022. Sammendrag.