Korallene utenfor kysten vår er bosted for et rikt dyreliv.
Korallene utenfor kysten vår er bosted for et rikt dyreliv.

Har funnet 200 000 korallrev i havet utenfor Norge

Antallet overrasker forskerne.

Publisert

Det store havbunnprosjektet Mareano har de siste årene systematisk kartlagt mye av havbunnen utenfor Norge.

Slik er det blitt funnet hele 200 000 sannsynlige forekomster av levende og døde korallrev langs det som kalles Eggakanten.

– At det trolig finnes så mye koraller her har overrasket oss, sier forsker Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Bekreftet ved filming

For å finne alle disse korallrevene har forskerne brukt detaljerte dybdedata fra Kartverket.

– Vi oppdaget først haugformer på havbunnen, forteller Thorsnes.

– Så forsto vi at dette i mange tilfeller er korallrev.

Flere steder er funnene blitt bekreftet av undervannsfarkoster som er blitt sendt ned for å filme korallene. Forskerne anslår at 10 til 15 prosent av de påviste forekomstene kan være feilklassifisert.

Her er et nytt kart som viser hvordan korallrevene strekker seg fra Møre og opp til Lofoten.

Thorsnes peker på at det er viktig å kjenne til utbredelsen av disse kaldtvannskorallene, fordi de er sårbare økosystemer som kan bli ødelagt av trålfiske og petroleumsvirksomhet.

Slik ser det ut når forskerne finner korallrev på havdypet utenfor Norge. Om lag halvparten av de 200 000 forekomstene anses å ha høy pålitelighet.
Slik ser det ut når forskerne finner korallrev på havdypet utenfor Norge. Om lag halvparten av de 200 000 forekomstene anses å ha høy pålitelighet.

Kan være enda flere

Det var på slutten av 1980-årene at norske forskere første gang ble klar over at korallrev danner karakteristiske strukturer på havbunnen.

Dette oppdaget de da det skulle legges en gassrørledning til Haltenbanken.

I 1999 ble Sularevet nord for øya Frøya i Sør-Trøndelag kartlagt av Kartverket. Dette korallrevet ligger på rundt 300 meters dyp og er verdens største kjente kompleks av kaldtvannskoraller på dypt vann.

Revet er opptil 35 meter høyt og bygd opp av steinkorallen Lophelia pertusa.

Vokser langs Eggakanten

Korallrevene som forskerne nå har funnet, vokser altså langs Eggakanten og den ytre delen av midt-norsk kontinentalsokkel.

Eggakanten er navnet på kanten av den norske kontinentalsokkelen, der den bøyer bratt ned mot den mye dypere delen av Norskehavet.

Her ser du den grunne Nordsjøen og det grunne Barentshavet. Og det dype Norskehavet. Eggakanten strekker seg nordover langs kysten, helt opp forbi vestsiden av Svalbard. Utenfor Vesterålen i Nordland er det aller kortest vei ut til dyphavet.
Her ser du den grunne Nordsjøen og det grunne Barentshavet. Og det dype Norskehavet. Eggakanten strekker seg nordover langs kysten, helt opp forbi vestsiden av Svalbard. Utenfor Vesterålen i Nordland er det aller kortest vei ut til dyphavet.

Forskere samarbeider

– Vi tror at det kan finnes enda flere korallrev nærmere kysten. Her er vi nå i gang med å analysere mer data, sier Thorsnes.

I et nytt kartleggingsprosjekt kalt Marine grunnkart i kystsonen som regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2020, vil forskerne i første omgang se nærmere på tre områder utenfor Stavanger, på Sunnmøre og i Troms.

Det er forskere fra NGU, Havforskningsinstituttet og Kartverket som samarbeider om denne forskningen. På sikt har forskerne som mål å kartlegge alt av havbunn, inkludert alle korallrev utenfor kysten av Norge.

– Men mye av de viktigste områdene med korallrev er kanskje kartlagt allerede, sier Thorsnes til forskning.no.

– Finner vi flere, er det mest sannsynlig at det blir i kystsonen.

Rike økosystemer

Kaldtvannskorallrev er oppholdssted for et rikt dyreliv.

Etter hvert som korallene vokser og dør, kan de danne haugformede rev med korallmateriale.

Korallrevene finnes ned mot 400-500 meters dyp. Det som kalles bløtbunnskoraller kan vokse enda dypere.

De grunneste korallrevene vi vet om i kaldtvann, er på bare noen titalls meters dyp i Trondheimsfjorden.

Det er altså ikke havdypet som er avgjørende for om det kan vokse koraller i våre farvann. Det avgjørende later heller til å være temperaturen i vannet. Derfor forventer ikke forskerne å finne korallrev lenger nord enn opp til Tromsøflaket.

Her kan du se en video av den vakre grisehalekorallen som forskerne har funnet på 850 meters dyp langs Eggakanten. Den er det forskerne kaller en bløtbunnskorall.

Kaldtvannskoraller

  • Kaldtvannskorallene utenfor Norge har mange likhetstrekk med korallrevene som finnes i varme strøk.
  • Hos oss er det korallarten Lophelia pertusa som står for oppbyggingen av selve av korallrevene. Rundt korallene utvikler det seg ofte et fantastisk rikt dyreliv.
  • De eldste korallrevene utenfor Norge er rundt 9000 år gamle.
  • Kaldtvannskorallene deles i to grupper: Hardbunnskorallskog finnes på steder med hard bunn og mye strøm. Bløtbunnskorallskog kan være tette bestander av koraller på sandig og bløt bunn.

Kilde: Mareano

Skadet av bunntråling

De siste 15 årene er det blitt kjent at mange korallrev utenfor norskekysten kan være skadet av bunntråling. Dette er blant annet bekreftet gjennom videoopptak nede på havbunnen.

De fleste skadene ser ut til å ha oppstått for cirka 30 år siden, før det ble innført vern av flere norske korallrev.

De samme videoopptakene gjort av Havforskningsinstituttet, visser heldigvis også at ødelagte koraller i norske farvann kan vokse opp igjen nokså raskt.

På videoopptak synes gjenveksten tydelig. Dette kan du lese mer om og se video av i denne forskning.no-artikkelen: Raserte korallrev kan vokse opp igjen