Den 6. oktober 1941 lå lasteskipet SS Thistlegorm utenfor munningen av Suez-kanalen i Rødehavet.

Skipet var lastet med blant annet lastebiler, to damplokomotiver, motorsykler, reservedeler, gummistøvler og mange andre ting som skulle til britiske styrker i Alexandria.

Men skipet ble senket av to tyske bombefly, og vraket ble glemt. I 1955 ble det gjenoppdaget av den franske dykkerpioneren Jacques-Yves Cousteau, ifølge en ny studie i tidsskriftet PLOS ONE.

les også

Verdens største korallrev har ikke hatt så mange koraller på over 30 år

Siden 1990-tallet har skipet vært et yndet dykkermål for turister som drar til Sharm El Sheikh i Egypt. Skipet ligger på rundt 30 meters dyp og i løpet av årene siden skipet ble senket har vraket grodd til og blitt et kunstig korallrev.

Kunstige korallrev har vist seg å være en god måte å etablere koraller på. Flere steder er det senket skip for å lage nye korallrev, mens andre steder prøves det ut 3D-printede erstatninger, ifølge Teknisk Ukeblad.

En forskergruppe fra blant annet universitetet i Bologna i Italia mener vraket av SS Thistlegorm er et godt utgangspunkt for å undersøke hvordan dyrelivet på et kunstig rev utvikler seg over lengre tid.

De har blant annet systematisk bedt turister om å gå gjennom en sjekkliste over forskjellige observerte arter, temperatur, dybde og tidspunkt. Dette er såkalt folkeforskning, slik at forskerne kunne samle inn store mengder data på en relativt enkel måte.

I tillegg til regelmessige besøk av profesjonelle forskere, har forskerne altså samlet målinger gjennom åtte år ved SS Thistlegorm-revet. Og hvordan er livet ved et kunstig rev?

Mange arter

SS Thistlegorm høres kanskje ut som et rart navn på et skip, men skipet skal ha vært oppkalt etter Skotlands nasjonalblomst, tistelen. «Gorm» skal være gælisk for blå, ifølge dykkersertifiseringsorganisasjonen PADI.

Forskerne ba dykkerne telle forskjellige arter som mureneål, klovnefisk og ekornfisk. Gjennom årene som forskerne samlet inn målinger var dyrelivet på dette revet veldig jevnt og stabilt. Nesten alle artene som forskerne har fulgt dukket opp under samtlige undersøkelser.

Men det var store variasjoner fra år til år. Noen år var det for eksempel svært mange mureneåler, mens et annet år var det svært få.

Selv om denne forskningen gir et begrenset bilde på utviklingen gjennom åtte år ved revet, mener forskerne at det kan si noe om helsen til en kunstig rev. I det hele tatt mener de at revet kan holde liv i et veletablert samfunn, som ligner på et naturlig rev, skriver forskerne i studien.

Bleking?

Forskerne trekker også fram at korallrevene i Rødehavet er interessante med tanke på hvordan rev klarer seg i varmere hav. Det nordlige Rødehavet har opplevd store temepratursvingninger, men det har vært lite korallbleking her, sammenlignet med den sørlige delen, ifølge studien.

Korallbleking skjer når alger som lever med korallene blir kastet ut, blant annet på grunn av for høye temperaturer og forurensing, ifølge SNL. Da mister revene farge, og hvis blekingen fortsetter over lengre tid, kan korallene dø.

Great Barrier Reef i Australia har opplevd mye bleking, blant annet i 2016 og 2017, som du kan lese mer om på forskning.no.

De siste årene har det gått bedre, og i rapporten fra 2022 fra det australske havforskningsinstituttet viser at deler av revet har bedre helse enn på lenge.

Allikevel opplevde deler av revet bleking i 2022, og framgangen kan fort ødelegges, skriver forskerne.

Referanse:

Lee mfl: Eight years of community structure monitoring through recreational citizen science at the “SS Thistlegorm” wreck (Red Sea). PLOS ONE, 2023. DOI: 10.1371/journal.pone.0282239. Sammendrag

les også

Norske koraller kan redde Sveriges siste korallrev