Foreløpig har den bare målt krefter i laboratoriet, den centimeterstore saltsjøkrepsen Artemia salina. Den lever ikke i havet, men liker seg best, som navnet forteller, i saltsjøer.

Den oppfører seg imidlertid på samme måte som mange av sine slektninger der ute i åpen sjø, og forskerne mener eksperimentene deres kan si oss noe om hvordan så bitte små dyr kan påvirke miljøet rundt seg.

Her svømmer krepsen oppover i den 1,2 meter høye tanken. (Video: Isabel Houghton):

Hver for seg er det ikke store bølgene en liten krill for eksempel kan lage. Men det er så utrolig mange av dem, og de beveger seg gjerne i flokk.

Når krillen gjennomfører sine daglige vandringer fra havets dyp til nærmere overflaten, beveger de seg i enorme svermer eller stimer. Det kan være mellom 10 000 og 60 000 av dem per kubikkmeter.

• Les også: Hundrevis av arter haiket over Stillehavet etter tsunami

I tanker i laboratoriet lokket forskerne Artemia salina til å bevege seg ved å slå av og på lyset. Samtidig registrerte de effekten av svermen på vannet rundt dem.

Endrer havet rundt seg

Forskerne mener at denne massevandringen, hvis det er mange nok, kan skape virvler flere titalls meter nedover i vannsøylen.

– Resultatene illustrerer at oppførelsen til små havdyr, kan endre den fysiske og kjemiske strukturen i havet betydelig, skriver forskerne i en pressemelding.

Det er jo ikke en havstrøm akkurat, men som musa sa når den tissa i havet: Alle monner drar.

Referanse:

Isabel A. Houghton mfl: Vertically migrating swimmers generate aggregation-scale eddies in a stratified column. Nature, april 2018, doi: 10.1038/s41586-018-0044-z. Sammendrag