Mistillit til lakseforskere

Oppdrettere i Hardangerfjorden har ikke tillit til forskningsmiljøene som studerer miljøkonsekvenser av oppdrett. De vil ha andre forskere inn i nytt pilotprosjekt.

Lakseoppdrettere i Hardangerfjorden har ikke tillit til forskningsmiljøene som arbeider med miljøeffekter av oppdrett, og vil ha alternativ forskning inn i arbeidet med å finne løsninger for de ville bestandene av laks og sjøørret i fjorden. (Foto: Colourbox.no)
Lakseoppdrettere i Hardangerfjorden har ikke tillit til forskningsmiljøene som arbeider med miljøeffekter av oppdrett, og vil ha alternativ forskning inn i arbeidet med å finne løsninger for de ville bestandene av laks og sjøørret i fjorden. (Foto: Colourbox.no)

Hardangerfjorden har blitt brennpunktet for debatten om miljøkonsekvenser av lakseoppdrett i Norge. Det har særlig vært fokusert på at bestandene av vill laks og sjøørret er i krise.

Oppdrettsnæringa har blitt skyteskiven, og det vises til negativ påvirkning fra rømt oppdrettslaks og høy forekomst av lakselus som spres fra oppdrettsanleggene.

Et planlagt pilotprosjekt i regi av det offentlige som skal bøte på situasjonen møter imidlertid motstand fra oppdrettsnæringa på grunn av at oppdretterne mangler tillit til forskningsmiljøene.

- Vi har blitt utpekt til syndebukker, sier Håkon Tombre, som leder sammenslutningen av oppdrettere i Hardangerfjorden.

Oppdretterne kritiserer forskerne for å være fanget i egen agenda og vil ha inn alternative forskningsmiljøer.

- Det er ikke slik at det er opp til oppdretterne å ønske seg andre råd dersom de ikke er fornøyd. Dette har myndighetene signalisert tydelig, sier forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet.

Mangler tillit

Fiskeridirektoratet har foreslått pilotprosjektet som et strakstiltak for å avhjelpe situasjonen i Hardangerfjorden. Prosjektet skal ledes av direktoratet sammen med Mattilsynet, Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og fylkeskommunen.

Pilotprosjektet skal få råd fra en ekspertgruppe av forskere som står sentralt i forskning på dette feltet i Norge, nemlig fra Havforskningsinstituttet, Rådgivende Biologer AS og Ferskvannsøkologi og analyse ved Unifob Research. Sistnevnte forskningsmiljø er knyttet til Universitetet i Bergen.

Oppdretterne har imidlertid ikke tillit til de etablerte forskerne og mener at de fokuserer for ensidig på oppdrett som årsak til problemene for vill laks og sjøørret.

Håkon Tombre leder styret i Hardangerfjordlauget, som samler oppdrettsnæringa i Hardangerfjorden. Han mener at de etablerte forskningsmiljøene har egeninteresse i å forske i gamle spor.

- De har jobbet i samme fjordsystem lenge. Det er en egeninteresse i å fortsette forskningsprogrammene, sier Håkon Tombre til forskning.no.

Oppdretter Håkon Tombre er leder for Hardangerfjordlauget, som samler oppdrettsnæringa i Hardangerfjorden.
Oppdretter Håkon Tombre er leder for Hardangerfjordlauget, som samler oppdrettsnæringa i Hardangerfjorden.

Sterk uenighet


Det er ikke bare uenighet om årsaken til at det står dårlig til med de ville bestandene av laks og sjøørett i Hardangerfjorden, men også om hvilke strakstiltak som kan virke som førstehjelp for bestandene.

Utsetting av småfisk (smolt) av vill laks og sjøørett og utfisking av rømt tamlaks med garn er alternativer som er foreslått av oppdretterne. Myndighetene har på sin side etter faglige råd blant annet fokusert på høye nivåer av lakselus og tiltak for å få ned redusert luseplagen.

Flere rapporter har slått alarm om forholdene i denne delen av Hordaland, og det er frykt for at det kommer spesielle forskrifter som vil stoppe videre vekst og dermed ramme oppdretterne økonomisk.

Tombre bekrefter at oppdretterne i Hardangerfjorden nylig har tatt opp sin skepsis mot spesifikke forskningsmiljøer med lederen i Fiskeridirektoratet, fiskeridirektør Liv Holmefjord.

- Har dere ytret skepsis mot bestemte forskere?

- Ja, på litt generelt grunnlag har vi det. Vi ser at det er et lite forskningsmiljø, sier Tombre.

Han mener at enkeltforskere har for ”tette relasjoner i området”, og antyder at de lar seg styre av andre interesser i lokalmiljøene. Han ønsker ikke å si hvem han her tenker på.

- Ønsker dere egentlig å styre forskningen?

- Vi har uttalt at vi vil ha med mer uavhengige miljøer inn i dette. Det kan være utenlandske og norske forskere, sier Tombre.

Myndighetene skal sette inn tiltak for å avhjelpe situasjonen for ville bestander av laks og sjøørett i vassdragene som renner ut i Hardangerfjorden. Et pilotprosjekt skal gi erfaringer som også kan brukes i andre deler av landet. (Foto: Colourbox.no)
Myndighetene skal sette inn tiltak for å avhjelpe situasjonen for ville bestander av laks og sjøørett i vassdragene som renner ut i Hardangerfjorden. Et pilotprosjekt skal gi erfaringer som også kan brukes i andre deler av landet. (Foto: Colourbox.no)

- Andre forklaringer

Tombre etterlyser mer forskning på andre faktorer enn oppdrett, blant annet på hvordan vill laks og sjøørret påvirkes av forholdene i havet under sin næringsvandring.

- Det er ikke tvil om at vi er utpekt til syndebukker. Samtidig må vi antagelig være med og betale gildet, både direkte og indirekte, sier Tombre.

Hardangerfjordlauget omfatter små og mellomstore lokale oppdrettere samt gigantselskap som Marine Harvest.

Hardangerfjorden som oppdrettsregion omfatter kommunene helt ute i havgapet, som Bømlo og Sveio, og midtre del av fjordsystemet inn til Jondal og Kvam. Fjordsystemet er en av de tettest utnyttede delene av kysten i oppdrettssammenheng.

Det er store økonomiske interesser knyttet til oppdrett lokalt. Tombre, som til daglig leder Tombre Fiskeanlegg AS i Eikelandsosen i Fusa kommune, anslår at oppdrettsnæringa samlet står for nærmere 500 arbeidsplasser i regionen direkte. I tillegg kommer ringvirkninger i transport og andre tjenester.

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet foreslo i desember i fjor innføring av forvaltningssoner med sterkere restriksjoner for oppdrett for å hindre spredning av lakselus. Hardangerfjorden er brukt som eksempel for en slik sone.

Støtter kritikken

Sveinung Sandvik er leder for bransjegruppe Havbruk i Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL), som igjen er en del av NHO. Sandvik støtter kritikken fra oppdretterne i Hardangerfjorden langt på vei.

- Det er ingen tvil om at en del miljøer har vist en liten evne til å gå inn i spørsmål om forvaltning av villaksen på en objektiv måte, sier Sandvik.

Han mener at deler av forskningsmiljøene og også deler av forvaltningen rammes av denne kritikken. Sandvik viser til debatten om lakselus som eksempel.

- Lakselus er et problem i dag og det har et potensial til å bli et stort problem, så jeg fraskriver ikke næringa ansvaret. Men å tillegge lakselus ansvar for nedgangen i bestander av villaks i elvene de siste tredve år er faglig helt på jordet, sier han.

Sandvik er driftsleder i selskapet Sjøtroll som har konsesjoner i hele Hordaland, inkludert Hardangerfjorden. Han avviser at miljøtilstanden i Hardangerfjorden skiller seg negativt ut i forhold til resten av kysten på Vestlandet, og mener at området har blitt et kunstig symbol.

- Hardangerfjorden er akkurat som resten av kysten. Men Brudeferden i Hardanger foregikk ikke i for eksempel Gryllefjord. Hardangerfjorden har blitt et ikon.

"Forskningsdirektør Ole Arve Misund i Havforskningsinstituttet."
"Forskningsdirektør Ole Arve Misund i Havforskningsinstituttet."

Avviser


Forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet avviser påstanden om at forskerne har en egen agenda eller lar seg styre av egeninteresse i å videreføre forskningsprogrammer.

Han mener at næringa må finne seg i at det kommer faglige råd som er kritiske.

- Det er ikke slik at det er opp til oppdretterne å ønske seg andre råd dersom de ikke er fornøyd. Dette har myndighetene signalisert tydelig, sier Misund til forskning.no.

Han peker på at Stortinget gjennom flere vedtak har utpekt Havforskningsinstituttet til det sentrale rådgivende organet for forvaltning av oppdrettsnæringa. Tidligere hadde instituttet også mer praktisk rettede oppgaver med å utvikle en framvoksende oppdrettsnæring.

- Må tåle kritikk

Slike forskningsoppgaver er nå overført til andre.

- Når vi går fra å være en forskningsaktør som var med på å utvikle næringa til å bli en aktør som begrenser næringa, må vi være forberedt på å få reaksjoner på rådene våre, sier Misund.

Han sammenligner med situasjonen for fiskeriene, der Havforskningsinstituttet bidrar med råd til kvoter og reguleringer. Også på fiskerisida har næringsaktører lansert tanken om å få inn forskningsbaserte råd fra alternative miljøer, uten at dette har blitt realisert.

- Jeg har den tiltro til oppdrettsnæringa at de over tid vil se behovet av å ha en uavhengig forskningsinstitusjon, sier Misund.

Misund avviser at det er en generell konflikt mellom oppdretterne og forskerne. Han hevder at dialogen med oppdrettsnæringa generelt er god, og viser til at instituttet jevnlig deltar på dialogmøter med næringa.

Verre enn vannkraft

En av forskerne med lang erfaring på miljøkonsekvenser av oppdrett er Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet. Han er også foreslått som et av medlemmene i ekspertgruppa som skal gi råd om gjennomføring av det planlagte pilotprosjektet i Hardangerfjorden, og dermed direkte rammet av kritikken fra oppdretterne i regionen.

Skaala sier at lignende mistillit mot forskningsmiljøene ble fremmet på Hardangerfjordseminaret som ble arrangert i Øystese i mai. Seminaret er en årlig møteplass for forskning, forvaltning, næring og ulike interesser knyttet til fjorden.

Han mener oppdrettsnæringa bør være åpen for en dialog, men at det motsatte er tilfelle i dag.

- Når en kommer med resultater som viser et problem, viser det seg at det blir vanskelig å få en dialog. Da blir en gjerne møtte med mistillit, sier Skaala.

Også Skaala aviser påstanden om at forskerne har en egen agenda. Han mener at problemet er at oppdrettsnæringa i mindre grad enn andre tar inn over seg at den kan utgjøre en belastning på miljøet.

- Det er naturlig å sammenligne med en annen sektor – vannkraft – som jeg også arbeider med. Innenfor vannkraftsektoren har man en annen kultur for å godta at man påvirker miljøet, og for å se på hva man kan gjøre for å motvirke det, sier Skaala til forskning.no.

- Hardangerfjorden har blitt et ikon, mener oppdrettere. (Foto: Colourbox.no)
- Hardangerfjorden har blitt et ikon, mener oppdrettere. (Foto: Colourbox.no)


Frykter politisering

Andre forskere som Forskning.no har snakket med, advarer mot en tendens til økt press fra næringsinteresser mot forskerne, og frykter at denne holdningen kan føre til en situasjon der forskningen politiseres. I Canada - en annen nasjon der oppdrett diskuteres så busta fyker - har dette ført til at ulike forskere ”tar side” i forhold til enten oppdrett eller naturvern, hevdes det.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord vil ikke gi detaljer fra innholdet i sitt møte med Hardangerfjordlauget utover at pilotprosjektet ble diskutert. Arbeidet med prosjektet vil gå videre i løpet av sommeren, ved at mulige tiltak blir identifisert.

Deretter vil man gå ut til andre aktører og få deres innspill, før styringsgruppen bestemmer hvilke tiltak som skal gjennomføres.

Holmefjord sier til forskning.no at det ennå ikke er tatt stilling til hvordan selve tiltakene i Hardangerfjorden skal finansieres. Det er derfor ikke mulig å kommentere om det forventes at oppdretterne skal være med og betale.

Powered by Labrador CMS