Blåhval sett fra lufta. De kan bli opptil 30 meter lange, og veie over 180 tonn. (Foto: Mark Carwardine/Nature Picture Library/Scanpix)
Blåhval sett fra lufta. De kan bli opptil 30 meter lange, og veie over 180 tonn. (Foto: Mark Carwardine/Nature Picture Library/Scanpix)

Spør en forsker: Hvordan veies en diger hval?

En blåhval kan bli 30 meter lang, på størrelse med et jetfly. Hvordan veier man egentlig et dyr som er så stort?

Publisert

Hvaler er enorme dyr. Blåhvalen er det aller største dyret på jorda, og vi hører stadig om hvor lange, tunge og massive disse dyrene er. De største blåhvalene kan bli opp mot 30 meter lange, og veie over 180 tonn.

Da er spørsmålet: Hvordan kan man nøyaktig veie noe som er så digert og uhåndterlig?

– Det kan bli grisete

Einar Strømnes ved Naturhistorisk museum. (Foto: UiO/NHM)
Einar Strømnes ved Naturhistorisk museum. (Foto: UiO/NHM)

Forskning.no ringer Einar Jahn Strømnes, zoolog ved Naturhistorisk museum i Oslo, for å få svar på spørsmålet.

Han forteller at det flere måter å veie store dyr på, men de største blåhvalene kan være litt kinkige å få nøyaktige målinger på.

– Man kan dele opp en død blåhval, og veie den stykke for stykke, forteller Strømnes.

– Så brukes det kraner som slags kjempestore fiskevekter, som veier hvalen stykkevis.

Disse kranene kan også brukes til å veie hele, mindre hvaler, men når det kommer til kjempestore blåhval, må man begynne å partere.

Problemet med denne metoden er at mye blod og kroppsvæske forsvinner under oppdelingen, og målingen blir dermed ikke så nøyaktig. 

Arbeidere dissekerer en 24 meter lang blåhval som drev i land på Newfoundland i Canada. (Foto: (Illustrasjonsbilde: Greg Locke/Reuters/Scanpix))
Arbeidere dissekerer en 24 meter lang blåhval som drev i land på Newfoundland i Canada. (Foto: (Illustrasjonsbilde: Greg Locke/Reuters/Scanpix))

– Det blir ganske grisete under disseksjonen, og det vil bli mye svinn hvis man kutter i en nylig død hval.

Han forteller at det er bedre å vente til dødsstivheten setter inn, og blodet har koagulert inne i hvalen. Da er den lettere å partere, og målingene blir mer nøyaktige.

Det finnes også andre, mer skånsomme metoder. For eksempel kan man bruke et stort basseng og måle hvor mye vann hvalkadaveret fortrenger, og bruke Arkimedes’ lov for å regne seg fram til massen.

Da må du ha tilgang på et stort nok basseng, og ikke minst mulighet til å flytte og heise 180 tonn med hval ned i bassenget.

Elefanter og sjiraffer

Det er lettere med andre, store landdyr som elefanter, sjiraffer og okser.

– Det finnes store, flate vekter som det går an å veie slike dyr med. Det blir litt som en kjempestor kjøkkenvekt, forteller Strømnes.

Han forteller en vandrehistorie fra gamle Kina, hvor en lokal leder fikk en asiatisk elefant i gave fra en nabostat. Lederen ville veldig gjerne vite hvor mye elefanten veide, og satte sine lærde på saken.

Først ble det foreslått å bygge en diger balansevekt, men en smarting skal ha kommet med ideen om å sette elefanten på en båt.

Dermed kunne de lærde notere hvor mye båten sank, ved å se på vannlinjen på ripa. Etterpå var det bare å ta ut elefanten, fylle opp med stein til båten lå like lavt i vannet, og veie steinen etterpå.

– Det blir også en variant av Arkimedes lov, sier han.

En død spermhval måtte fjernes fra en strand i Uruguay tidligere i år. Denne hvalen er ca. 16 meter lang, og vekten anslås til opp mot 25 tonn. (Foto: AP/Scanpix)
En død spermhval måtte fjernes fra en strand i Uruguay tidligere i år. Denne hvalen er ca. 16 meter lang, og vekten anslås til opp mot 25 tonn. (Foto: AP/Scanpix)

Han forteller også at kroppsvektestimatene som forskerne kan gi på store dyr, er ganske gode.

– Forholdene mellom for eksempel muskler, kroppsvæsker og organer er ganske like i virveldyr, og det vil gjelde både i land og på vann.

– Organsystemene er ganske like, og væskemengden ligger på omtrent 70 prosent hos de fleste, sier Strømnes.