Sjøgress på grunt vann i Indonesia holder både koraller, mennesker og fisk friske. (Foto: Shutterstock)
Sjøgress på grunt vann i Indonesia holder både koraller, mennesker og fisk friske. (Foto: Shutterstock)

Sjøgress tar bakteriene

Der det vokser sjøgress, blir det færre bakterier i vannet. Sjøgresset hjelper til med å rense opp når mennesker forurenser havet.

Publisert

– Sjøgresset ser ut til å kunne nøytralisere miljøødeleggelser som menneskene står bak, antyder Jamaluddin Jompa. Han er professor og dekan for hav- og fiskeriforskning på Hasanuddin-universitetet. Det ligger i Makassar på den indonesiske øya Sulawesi.

Midt i matfatet

Jamaluddin Jompa regner med at funnene på sjøgress i Indonesia kan overføres til europeiske arter. (Foto: Georg Mathisen)
Jamaluddin Jompa regner med at funnene på sjøgress i Indonesia kan overføres til europeiske arter. (Foto: Georg Mathisen)

Jompa sitter midt i et av verdens viktigste matfat. De mange artene rundt de indonesiske øyene generelt og utenfor Sulawesi spesielt gjør at han spiller rollen som vert og partner for forskere fra hele verden.

– Venner fra andre verdensdeler kommer hit for å hjelpe, sier Jompa til forskning.no. Kolleger fra Cornell i USA, Townswille i Australia og fra Monaco har arbeidet sammen med ham om prosjektet som blant annet ble til en artikkel om sjøgress i Science tidligere i år.

Begynte med koraller

– Spørsmålet var opprinnelig hvorfor koraller får sykdommer. Mikrobene som vi samlet inn, lever overalt. Så vi lurte på hvorfor smittestoffene ikke spredde seg på samme måten – altså likt overalt, forklarer Jompa.

En viktig del av svaret vokser på havbunnen. Jamaluddin Jompa understreker at han snakker om sjøgress; ikke tang og tare. Indonesiske språk møter den samme mulige misforståelsen som norsk når det skal oversettes til og fra engelsk: Det er lett å tro at «seaweed» er det samme som sjøgress. Men «seaweed» er tang og tare – bakteriedreperen som det er forsket på nå, er sjøgresset som slår røtter og vokser på bunnen.

Naturlige bakteriedrepere

Sjøgresset produserer naturlige bakteriedrepende midler, forklarer forskerne i Science-artikkelen. Utenfor Sulawesi finnes det rundt 60 arter. Det viser seg at sjøgress-engene rundt atoller utenfor Sulawesi reduserer forurensningen fra menneskeskapte bakterier. Ikke bare det: Effekten reduserer også bakterier som kan gjøre fisk og sjødyr syke.

– Korallrevene i utkanten av sjøgress-engene viste signifikant mindre påvirkning av sykdommer på koraller og fisk, ifølge artikkelen.

Halvert

Faktisk var stoffene som kan gjøre fisk og mennesker syke, halvert i de områdene der det var sjøgress-enger. På samme måten er det langt mindre sykdom på korallene i områdene med sjøgress, viser undersøkelser på mer enn 8000 koraller.

Slik ser det ut i sjøgress-engene der forskere fra flere verdensdeler har sett på sjøgress og bakterier – utenfor den indonesiske øya Sulawesi. (Foto: Shutterstock)
Slik ser det ut i sjøgress-engene der forskere fra flere verdensdeler har sett på sjøgress og bakterier – utenfor den indonesiske øya Sulawesi. (Foto: Shutterstock)

– Sjøgress-engene er så rike, så produktive, sier Jamaluddin Jompa. – De filtrerer sedimenter, og samtidig er det så mange organismer som beiter på bladene deres, sier han. Men:

– Kyr beiter jo ikke på sjøgress, derfor har folk en tendens til ikke å bry seg om det!

Sjøgresset beskytter larvene til en rekke arter, og de gir gode områder å leve i for mindre fisk, forklarer han. I tillegg til at selve gresset gjør det mulig for mindre fisk å gjemme seg for å unngå å bli spist, så vokser det på grunt vann som større fisk gjerne vil holde seg unna.

Beskytter mennesker

– Når vi ser på patogenene som sjøgresset beskytter mot, har dette direkte virkning på mennesker. Det visste ikke forskerne tidligere, sier han. E. coli er et eksempel på en bakterie som mennesker får i seg gjennom det de spiser – sjøgresset kan beskytte mot den.

Jompa ser ikke bort fra at sjøgresset kan bli en viktig del av arbeidet for å gjenopprette balansen i havene:

– Nå spekulerer jeg; dette er ikke forskning. Men sjøgress kan vært i stand til å nøytralisere skader som menneskene har påført miljøet, sier han.

Forskningen har skjedd i indonesiske farvann, langt fra Norge. Rundt Norge er det langt færre sjøgressarter. Men bakterieeffekten kan godt være den samme.

– Europa har andre arter og også andre bakterier. Men det vi ser her, ser ut til å være et generelt prinsipp, sier Jamaluddin Jompa.

Referanse:

Joleah B. Lamb, Jeroen A. J. M. van de Water, David G. Bourne, Craig Altier, Margaux Y. Hein, Evan A. Fiorenza, Nur Abu, Jamaluddin Jompa, og C. Drew Harvell: Seagrass ecosystems reduce exposure to bacterial pathogens of humans, fishes, and invertebrates, Science, 17. februar 2017, doi: 10.1126/science.aal1956 Sammendrag