Trafikken i tettbygde områder som USA, Nord-Europa og Sørøst-Asia skaper mest svevende mikroplast. Den fraktes med vinden så langt som til Arktis, ifølge ny norsk forskning.
Trafikken i tettbygde områder som USA, Nord-Europa og Sørøst-Asia skaper mest svevende mikroplast. Den fraktes med vinden så langt som til Arktis, ifølge ny norsk forskning.

Mikroplast fra trafikken havner i Arktis

De små plastpartiklene fra bildekk og bremseskiver virvler opp, tas av vinden og svever hele veien til Arktis.

Publisert

Mikroplast er sannsynligvis overalt.

De bittesmå plastbitene er mindre enn fem millimeter og sprer seg lett over hele verden.

Mye havner i havene, blant annet i Arktis. Urovekkende mye, ifølge forskere i denne saken på forskning.no.

Hvor kommer all denne plasten fra?

Ikke bare via elver og avløp

Fram til nå har elver og strender fått mye av skylden: Mikroplast fra klesproduksjon, kosmetikk, fotballbaner og veier havner i avløpene, renner ut i elver, som frakter det videre til verdenshavene.

Men nå har forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning sett på hvor mye av mikroplasten som havner i lufta, og som blir transportert rundt med vinden.

Det viser seg å være svært mye.

– Mange har fått med seg at elver fører med seg mye mikroplast til havene, sier forsker Nikolaos Evangeliou fra NILU i en pressemelding.

– I denne studien har vi funnet at en tilsvarende mengde mikroplastpartikler havner i havet som et resultat av atmosfærisk transport.

Det er altså like mye mikroplast som havner i havene via lufta.

Lang reise gjennom lufta

Det meste av mikroplasten på land kommer fra trafikken. Bilkjøring er faktisk en av de største kildene til mikroplast generelt, som du kan lese mer om i denne saken på forskning.no.

Det de norske forskerne nå har gjort, er å regne ut hvor mye mikroplast som kommer fra veitrafikk og så laget simuleringer og modeller over hvordan plasten blir transportert gjennom atmosfæren – og hvor langt den kommer.

Og den blir altså fraktet helt til Arktis.

Trafikken er verst

Mikroplast kommer både fra dekkene på bilen, men også fra bremsene.

– Mange bremseskiver inneholder plastbaserte komponenter, sier Henrik Grythe fra NILU til forskning.no.

Henrik Grythe er forsker ved NILU.
Henrik Grythe er forsker ved NILU.

– Gummi fra bildekkene utgjør også store volum. Begge slites ved bruk og er til dels så små at de kan sveve lenge nok til å nå for eksempel Arktis, sier han.

Grythe er også en av forskerne bak den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Sammen med Evangeliou har han tatt for seg svevende mikroplast fra hele verden. Og det som kommer fra veitrafikk, kommer først og fremst fra tettbygde regioner som det østlige USA, Nord-Europa og de sterkt urbaniserte områdene i Sørøst-Asia.

Hva med Norge?

I Norge produserer vi også mye mikroplast.

Miljødirektoratet anslår at over 10 000 tonn slippes ut fra ulike prosesser i Norge hvert år. Og over halvparten av dette, ender opp i havet.

Når det gjelder dekkslitasje og veistøv, står det for nesten halvparten av det totale utslippet av mikroplast, altså 5000 tonn hvert år.

Veitrafikk er altså en av de største kildene til mikroplast i Norge, hvis ikke den største – også i Norge, ifølge Miljødirektoratet.

Havforskningsinstituttet anslo i 2018 at oppunder 80 prosent av plastpartiklene i Oslofjorden kan stamme fra bildekk og veistøv.

Mikroplastens vei til havet.
Mikroplastens vei til havet.

Konsekvenser for folk og dyr

Mikroplast kan lure seg inn i kroppene på både dyr og mennesker.

– Andre studier har blant annet funnet små plastpartikler i skalldyr og fiskemager, sier Grythe.

Dette bli da overført til oss, hvis vi spiser det.

Tidligere studier har også vist at mikroplast spres på åkeren og kan havne i maten derfra.

Men det er fortsatt ganske uklart om mikroplast kan skade oss. Får vi den gjennom maten, er plastbitene for små til å gå inn i vevet vårt gjennom cellemembranene. Les mer om dette i denne saken.

Men selv om mikroplast ikke nødvendigvis er farlig å spise, kan den gjøre skade dersom den kommer inn i luftveiene våre.

– Disse partiklene er små nok til at man kan puste dem inn på samme måte som med annet svevestøv, sier Grythe.

Og svevestøv er ikke sunt å puste inn. Det forbindes blant annet med luftveis-, hjerte- og karsykdommer, ifølge FHI.

Mikroplast kan gjøre jordkloden mørkere

Forskerne er også bekymret for mikroplasten som havner andre steder enn i havet: Rundt 48 000 tonn legger seg på avsidesliggende snø- og isdekkede overflater.

– Mikroplasten kan legge seg på snø og isdekte områder i Grønland og Arktis, og bidra til å gjøre overflatene mørkere, sier Grythe.

– Dermed absorberer overflatene mer sollys, noe som igjen fører til mer effektiv issmelting.

Is og snø reflekterer mesteparten av sollyset som faller på det, og hjelper dermed til med å regulere jordas temperatur.

Mørke overflater eller materialer, for eksempel mikroplast, senker denne refleksjonsevnen slik at isen tar til seg mer varme.

Artikkelen er oppdatert 15.07.20, kl 09:14.

Referanse:

Nikolaos Evangeliou, Henrik Grythe m.fl: Atmospheric transport, a major pathway of microplastics to remote regions. Nature. Juli 2020. DOI .10.1038/s41467-020-17201-9. Sammendrag.