En ny rapport som viser at bildekk er en stor kilde til mikroplast, overrasker forskere. (Foto: Colourbox)
Bildekk er et større miljøproblem enn vi trodde
Mikroplast er bittesmå plastpartikler som kan lure seg inn i kroppen på dyr og mennesker. Nå viser det seg at bilkjøring er en av de største kildene til dette miljøproblemet.
– Om man fyller Bergen sentrum med disse 8000 tonnene, vil bergenserne stå til knes i mikroplast, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Omlag halvparten av dette havner i havet. Her kan den bli tatt opp i blåskjell, sjøkreps, fisk og andre sjødyr.
Fram til nå har man trodd at mesteparten av disse plastpartiklene kom fra kosmetikk og tannkrem. Men en ny rapport laga på oppdrag av Miljødirektoratet viser at dette er helt feil. Direktoratet har også hatt seminar om mikroplasten – presentasjonene kan du se her.
To kilo fra hvert dekk
– Når du kjøper et nytt bildekk, veier det 12-13 kilo, sier Peter Sundt i Mepex Consult, som står bak rapporten.
– Men når du leverer det inn igjen etter et par tre år, veier det bare 10,5 kilo.
De to kiloene som har blitt slitt bort fra dekket, ligger enten igjen langs veien, eller de har blitt skylt ut med regnet i bekker og elver.
Så i en ny retning
– Vi ble veldig overraska over dette fordi det er kosmetikkindustrien som har fått mest oppmerksomhet på dette feltet, sier Thomas Hartnik, leder for seksjon for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet.
I den nye rapporten er det sett på hvor det produseres plastpolymerer, som i tillegg til plast også brukes som råstoff i gummi, maling og lakk.
– Fordi det kalles mikroplast, har alle tenkt at det bare kom fra plast. Men mikroplast kan like gjerne komme fra gummi, som bildekk er laga av, sier Hartnik.
Vil rense overvann på veiene
– Nå skal vi undersøke disse tallene nærmere. Hvor mye av mikroplasten når havet? Og hva skjer i havet med disse stoffene? sier seksjonsleder Thomas Hartnik.
Foreløpig vet vi lite om hvilke konskvenser mikroplasten har, men Miljødirektoratet vil være føre var.
– Vi kommer til å vurdere å rense mer av overvannet på veiene, sier Hartnik.
Vegvesenet har allerede rensedammer flere steder langs veiene, der overvannet ledes ned i en rensedam før det ledes ut i naturlige vassdrag. Slike dammer blir det trolig aktuelt å sette opp flere av.
