Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Regjeringen har åpnet for mineralutvinning på havbunnen.(Illustrasjonsbilde: Shutterstock)
Forskere advarer: – Tiden er definitivt ikke moden nå for å starte mineralutvinning på havbunnen
Regjeringen foreslår å åpne deler av norsk kontinentalsokkel for kommersiell mineralutvinning. Forskere sier at det gjenstår mye kunnskapsinnhenting før vi vet om dette kan bli en forsvarlig næring.
Dette forskningsprosjektet ledes av professor Steinar Løve Ellefmo. Han har følgende kommentar til regjeringens satsing:
– Samfunnet vårt trenger mineraler. Dypmarin mineralutvinning må vurderes som en kilde sammen med resirkulering og gjenbruk, redusert forbruk og landbasert mineralutvinning. Det er dette som er en helhetlig mineralressursforvaltning, sier han.
Professoren mener tiden er overmoden for å finne ut om marin mineralutvinning kan gjøres ansvarlig. Dette har forskerne jobbet med i mange år, og det arbeidet bør fortsette.
– Åpning for mineralaktiviteter innenfor norsk jurisdiksjon vil øke mulighetene for nødvendig datainnsamling for gode fremtidige beslutninger om faktisk åpning for utvinning, sier han.
Mineralrikt varmt saltvann og gasser strømmer ut av sprekker i vulkanske områder på havbunnen. Slike hydrotermale skorsteiner er bygget opp av mineraler som blir utfelt når varmt vann møter det kalde. sjøvannet.(Foto: P. Rona / Wikimedia Commons)
Forskeren forklarer at det finnes mange konsepter for teknologi på feltet, men det finnes ikke teknologi som er testet i full skala. En åpning for det han kaller mineralaktiviteter vil gjøre det mulig å gjennomføre nødvendige tester av teknologier for både utvinning og miljøovervåking.
Norge har god erfaring
Han sier at Norge har god erfaring fra marine operasjoner. Over tiår har vi utviklet et godt apparat for ressursforvaltning med en streng miljølovgivning.
Likevel: Før eventuell oppstart av drift og utvinning vil det være krav om ytterligere datainnsamling for karakterisering av økosystemene og de geologiske forholdene. Det er nødvendig å få en beskrivelse og vurdering av konsekvenser knyttet til utvinning.
– Gjennom en demonstrasjon av nødvendige forvaltningssteg, har Norge et godt utgangspunkt for å vise hva en forsvarlig forvaltning av mineralressursene på havbunnen faktisk innebærer, sier Steinar Løve Ellefmo.
Han mener NTNU vil kunne bidra med kunnskap og kompetanse mot eventuelle konsesjonstildelinger som åpner for utvinning.
Bekymret for politisk hastverk
Hovedmålet med TripleDeep-prosjektet er å undersøke om Deep Sea Mining kan bli en ny kilde til kritisk viktige mineraler på en bærekraftig måte.
Forskerne vil her forsøke å finne svar på vanskelige spørsmål: Kan disse mineralene utvinnes uten å forårsake massiv og uopprettelig skade på den unike økologien til dyphavet? Hvem skal få lov til å utnytte disse mineralene, og på hvilke betingelser? Hvordan kan konflikter om kontroll over mineraler og markeder unngås?
Annonse
Forskerne og ekspertene i dette prosjektet består av historikere, marinbiologer, økonomer, geologer og ingeniører, deriblant Ellefmo.
Forskningsprosjektet ledes av professor Mats Ingulstad. Han har følgende kommentar til at regjeringen åpner for mineralutvinning på havbunnen:
– Tripledeep-prosjektet er fortsatt ganske nytt, og vi kan derfor ikke gi noe entydig svar på hvorvidt utvinning av mineraler på havbunnen kan skje på bærekraftig vis. Til det er problemstillingene for sammensatte og komplekse, og kunnskapshullene fortsatt for store.
– Det som bekymrer meg personlig, som forsker på naturressursenes politiske økonomi, er at denne kompleksiteten heller ikke tas tilstrekkelig på alvor av regjeringen. Det politiske hastverket og den nasjonale alenegangen er uforenlig med før-var-prinsippet, sier han.
Vi vet ikke nok
Ingulstad mener at det også mangler en anerkjennelse av at miljøproblemer og løsningen på dem krever en bredere tilnærming med mer internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning.
– Vi vet ikke bare altfor lite om forholdene på havdypet i dag, men vi vet også for lite om hvordan denne næringen vil påvirke oss på land. Hvilke nye sårbarheter vil slik utvinning vil skape, både i miljøet, i verdikjedene, i internasjonal politikk, for Norge som samfunn eller verden for øvrig?
Han forklarer at det ofte vises til at Norge har mange erfaringer med å høste rikdommer fra næringsvirksomhet til havs.
Før man setter i gang med kommersiell virksomhet, burde det derfor være et minimumskrav at staten investerer noe av overskuddet fra olje og gassnæringen, gjennom Norges forskningsråd eller andre kanaler, i et skikkelig kunnskapsgrunnlag.
– Tiden er ikke moden for å starte utvinning
– At man er usikker på relevansen av en grunnrenteskatt er bare en av mange indikasjoner på at man mangler både hard kunnskap og politisk problemforståelse, sier Ingulstad.
Han mener at det her trengs mye mer forskning med en bred tilnærming. Om historien kan lære oss noe, så er det at å åpne for nye typer næringsvirksomhet i ukjente farvann skaper mange og uforutsette utfordringer. Da gjelder det å være beredt, og det er vi ikke i dag.
Annonse
– Den samlede uttalelsen fra NTNUs fagmiljøer til regjeringens høringsrunde sier at det er såpass stor usikkerhet, særlig når det gjelder effekter på økosystemer, at tiden definitivt ikke er moden for å starte utvinning, og kanskje ikke engang for å åpne for kommersiell leting slik det nå gjøres, sier Siri Granum Carson, direktør for NTNU Havrom.
Dannet av undersjøiske vulkaner
Mineraler på havbunnen finnes langs ryggene der kontinentalplatene møtes i Atlanterhavet og i Stillehavet. Der syder det av vulkansk aktivitet. Aller størst er aktiviteten på flere tusen meters dyp.
Der hvor jordskorpa sprekker opp og danner åpninger, trenger havvann flere kilometer nedover i jordens indre. Dette kalles i geologien hydrotermal aktivitet.
På sin ferd varmes vannet opp til omkring 400 °C av flytende magma og sprutes opp igjen som en undersjøisk geysir. Havvannet trekker ut mineraler og metaller fra grunnen og bringer dem opp til havbunnen. I kontakt med det kalde vannet blir gull og sølv, kobber og kobolt, sink og bly avsatt på havdypet.
De samme prosessene dannet grunnlaget for gruvene vi har på land. Malmforekomstene i Sulitjelma, Kongsberg og Røros lå for 500 millioner år siden under vann.
Selv om potensialet er stort, tror altså ikke forskerne ved NTNU at mineralutvinning på dypt vann er rett rundt hjørnet.
