Små, intense lavtrykk der vinden øker fra svak til sterk på svært kort tid – slik kan et polart lavtrykk kort oppsummeres.

Alt tyder på at det var dette selfangerne opplevde i Vestisen mellom Jan Mayen og Øst-Grønland i 1952.

Da barometeret falt og været begynte å endre seg, tenkte nok de fleste at det ville bli alvor.

4. april raste orkanen som verst. Folk som var i området, har fortalt om et konstant press på trommehinnene og et trykk som kunne kjennes på hele kroppen.

Et slikt uvær var det vanskelig å forberede seg på før man begynte å sende opp satellitter på 1960-tallet.

70 år siden

53 norske skuter oppholdt seg i Vestisen i april 1952. Det var vanlig å dra ut hit på selfangst på denne tiden av året.

Seks av skutene satset på å gå ut i et område litt lenger vest i isen enn de andre – et område kjent for tøffe vær- og isforhold.

Bare én av dem klarte å berge seg sørover til Island. På veien mistet de en mann på havet. De fem andre skutene forsvant med alle mann om bord.

Uværet som rammet dem var voldsomt. Vinden kom i en retning som gjorde det vanskelig å søke ly. Det var tett snødrev og ising på skutene, og i den opprørte sjøen drev det stykker av is vilt omkring.

Tross mangel på øyenvitner, vrakrester og andre sikre spor, er det liten tvil om at de fem båtene ble slukt av havet.

Letingen ble avsluttet etter rundt fem uker og navnene på de døde ble kunngjort 7. mai. Totalt 79 menn hadde omkommet. De var ektemenn, brødre, kamerater og sønner, hjemmehørende i Troms og på Sunnmøre.

98 barn hadde mistet faren sin.

Sent varsel

I ettertid har man sett at værvarselet i forkant hadde undervurdert styrken på vinden. Et senere stormvarsel ble heller ikke sendt ut i tide.

Polare lavtrykk har vært vanskelige å varsle, og gjennom historien har de også blitt regnet som litt mystiske. For hvorfor kommer de så brått, og hvor kommer de fra?

Meteorologisk institutt satt i gang sitt første prosjekt med å styrke kunnskapen og varslene på starten av 1980-tallet. Da var det fortsatt store områder nordpå uten sikre observasjoner og lange perioder av døgnet som ikke ble dekket av satellitter.

Farevarsel på mobilen

Etter år 2000 ble arbeidet tatt opp med fornyet styrke.

– Jeg vil si at det har blitt en suksesshistorie, sier Gunnar Noer, statsmeteorolog og utvikler ved Meteorologisk institutt.

I dag kan de aller fleste polare lavtrykk varsles 12 til 24 timer i forveien, noen enda tidligere, men da med litt større usikkerhet. Det er takket være bedre dekning fra satellittobservasjoner. Modellene har også blitt vesentlig bedre enn før.

– Nå får vi bedre oversikt over mulige utfall og også om usikkerheten i varslene. Vi kan dessuten beregne banene til lavtrykkene, noe som er til stor hjelp når vi skal lage varsler for publikum, sier Noer.

Det er fortsatt mulig å gjøre varslene bedre når det gjelder geografisk plassering. Vindstyrken og dybden i dem stemmer ifølge Noer ganske godt.

Men det er ikke bare meteorologenes utstyr og modeller som har blitt bedre.

– Vi har også fått bedre kanaler å kommunisere gjennom, som Twitter og BarentsWatch, som sørger for tekstmeldinger med farevarsler til dem som trenger det, forteller Noer.

Kaldt møter varmt

I snitt blir det registrert 13–14 hendelser med ett eller flere polare lavtrykk per år.

De er vanligst i Barentshavet og i Norskehavet der de oppstår når kald luft fra områder med is og snø strømmer ned over de varmere havområdene. Sesongen er fra oktober til april med flest hendelser fra januar til mars.

Et polart lavtrykk varer i alt fra noen få timer til flere døgn.

Lavtrykkene oppstår ved at luften får tilført varme og fuktighet fra havflaten. Akkurat som varm røyk, stiger luften opp og danner bygeskyer. Oppunder disse bygene oppstår det en kraftig innstrømning av ny luft.

Hvis andre meteorologiske forhold i tillegg gir en ustabil luftmasse opp til minst seks kilometers høyde, kan det dannes et lokalt lavtrykk som har sitt eget vindfelt.

Vi snakker da om et polart lavtrykk.

Likner syklon

Gjennomsnittlig observert maksimalvind i et polart lavtrykk er 21 meter per sekund. Hvert fjerde har full storm eller mer.

Et polart lavtrykk kan minne om syklonene de har i tropene, men siden atmosfæren generelt er kaldere hos oss, er våre lavtrykk mindre i utstrekning og intensitet.

Orkanen og det polare lavtrykket i Vestisen i 1952 oppsto da et kraftig høytrykk med kald luft i nord møtte et lavtrykk med varm luft i sør.

Ny forskning

I dag studerer både norske og internasjonale forskere stadig nye forhold rundt polare lavtrykk. Lavtrykkene egner seg godt til å teste modeller som skal brukes i klimaforskning.

Hvis modellene klarer å fange opp de polare lavtrykkene, viser det at de fungerer også på kalde og arktiske værtyper.

Forskerne er også opptatt av å analysere historisk vær for å finne ut hvordan polare lavtrykk oppstår. De lager automatiske systemer for gjenkjennelse for å identifisere lavtrykkene ut fra rene modelldata eller satellittbilder.

Klarer forskerne det, kan de finne trender fra tidligere tider, og det blir også mulig å studere trender fremover i tid.

Forskning på polare lavtrykk er med andre ord viktig for å kunne gi gode prognoser for klimaet i Arktis framover i tid.

Varsler skredfare

Men det er også viktig å få prøvd ut de modellene som brukes i daglig værvarsling. Til syvende og sist dreier det seg om å sikre liv og verdier med pålitelige varsler som gir folk tid til å forberede seg på været.

I våre dager er kystbefolkningen, fiskeflåten og de som operer i trafikken godt ivaretatt med varsler om polare lavtrykk.

Det har ikke vært direkte dødsulykker knyttet til denne værtypen siden 2001.

Nå er det heller skredfaren ved snøfall fra polare lavtrykk som er farlig. Med stadig økende vinterturisme i Nord-Norge, vil varsling av polare lavtrykk få en økende relevans framover.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.