Forskere fra Meteorologisk institutt og NORCE viser i en ny studie hvordan samspillet mellom atmosfæren og havet har en sterk påvirkning på beregnet global oppvarming av temperaturen på bakken.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Geoscience.

Dette samspillet bestemmer om framtidig oppvarming skjer i løpet av få tiår eller om den kommer etter flere hundre år.

Skyene alene gir ikke svar

For å belyse de innviklede mekanismene i dette samspillet har de hatt stor nytte av den norske klimamodellen NorESM.

Klimafølsomhet brukes i hovedrapportene fra FNs klimapanel som et mål på fremtidig global oppvarming. Begrepet klimafølsomhet handler om hvordan den globale gjennomsnittstemperaturen reagerer på økning av drivhusgasser.

For å beregne hvor følsomt klimaet er for våre utslipp av karbondioksid (CO2) brukes blant annet klimamodeller. Modellene forskerne bruker i den sjette hovedrapporten, gir en ganske ulik grad av oppvarming, fra cirka to til over fem grader.

– En av hovedårsakene til denne spredningen i oppvarming skyldes skyenes påvirkning på klimaet, men i studien fant vi ut at skyene alene ikke gir hele svaret. Samspillet mellom skyene og oppvarmingen av havet, og da spesielt Sørishavet, er også viktig, forteller forsker Ada Gjermundsen ved Meteorologisk institutt. Hun har ledet studien.

Skyene varmer opp og avkjøler

Skyene er viktige for klimaet på jorda og virker avkjølende på bakketemperaturen fordi de reflekterer mye sollys. Men skyer har også en oppvarmende effekt ved at de fanger opp varme på samme måte som drivhusgasser.

Over Sørishavet finner vi store områder som er dekket av lave, reflekterende skyer med stor avkjølende effekt.

– Om disse skyene fordamper, kan det føre til ytterligere oppvarming. Det skjer fordi sollys treffer den mørke havoverflaten, som absorberer strålingen istedenfor å reflektere den, forteller Gjermundsen.

I klimamodeller med stor klimafølsomhet skjer dette i større grad enn i klimamodellene med lav klimafølsomhet.

Sørishavet har evnen til å ta opp mye av overskuddsvarmen i atmosfæren og bremser dermed den globale oppvarmingen.

I den nye studien viser forskerne hvordan varmen som tas opp i havet, transporteres og omfordeles, og hvordan dette virker på den videre oppvarmingen av bakketemperaturen.

Om denne varmen brukes til å varme opp havoverflaten, fordamper de lave skyene raskere. Solinnstrålingen øker og modellene viser en rask temperaturøkning og høy klimafølsomhet.

Modellene gir ulike beregninger

Men noen modeller, deriblant NorESM, beregner at overskuddsvarmen blir transportert ned i dyphavet. Derfor vil ikke skyene bli like påvirket av oppvarmingen i disse modellene.

Slike modeller kan dermed estimere en lav global oppvarming om man ser på de første hundre årene, men en mye høyere global oppvarming om man ser for eksempel tusen år fram i tid.

– Er den mer langsomme oppvarmingen som NorESM beregner mer realistisk?

– Observerte temperaturtrender som vi har inkludert i studien, tyder på dette, men det er nødvendig med flere studier for bedre å forstå utviklingen av oppvarmingen som skjer under havoverflaten og i dyphavet over tid, sier Gjermundsen.

Referanse:

Ada Gjermundsen mfl.: Shutdown of Southern Ocean convection controls long-term greenhouse gas-induced warming. Nature Geoscience, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41561-021-00825-x

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.