Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Forskere i Bergen og Tromsø har funnet ut at oppsprekkingen av det eurasiske isdekket oppstod i havområdene.
(Foto: A. Hubbard / Cage)
Spor fra forrige istid kan avsløre isdekkenes skjebne
Endringer i de største isstrømmene kan forklare hvorfor siste istid gikk mot slutten. Men hva vil skje med dagens isdekker i et varmere klima?
Da den sammenhengende isen som dekket landområdene som går under betegnelsen Eurasia begynte å sprekke opp, skjedde dette over et enormt område: Europa og store deler av Asia utenom India. Landmassen utgjør 55 millioner kvadratkilometer; 36 prosent av klodens totale landareal. 5 milliarder mennesker holder til her i dag.
Men hvorfor skjedde oppsprekkingen? Og når smeltet de siste restene av det som utgjorde det eurasiske isdekket?
– Det er omtrent 3000 år mellom oppsprekkingen av det eurasiske isdekket i Barentshavet og isdekket i Nordsjøen. Denne studien bekrefter det langvarige tidsløpet, sier professor Berit Hjelstuen ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.
En gruppe forskere ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø begynner å bli klokere på hva som skjedde den gangen, noe som igjen kan gjøre det lettere å forutsi framtidig issmelting.
Resultatene er nå publisert i tidsskriftet Nature.
Sammenstiller store datamengder
Tidligere forskning viser at de første menneskene bosatte seg i Eurasia for mellom 60.000 og 125.000 år siden. Geologiske undersøkelser viser at Eurasia har vært en sammenhengende plate de siste 250 millioner årene.
Etter mange år med kartlegging finnes det mye data som kan settes sammen. Forskerne i Bergen og Tromsø valgte særlig å se på den undersjøiske skråningen ned mot dyphavet. Samtidig dro de nytte av eldre, større kartlegginger av landområdene. Disse dataene gjorde det mulig å rekonstruere hva som hadde skjedd med det enorme isdekket i et veldig stort tidsspenn: For 25.000 til 10.000 år siden.
– I havet finnes løse masser som gjør det enklere å tidfeste hva som har skjedd, forteller Hjelstuen.
Ett isdekke ble til tre
På store havdyp er de løse massene svært finkornet, men flere steder går det an å se at ras og strømmer har ført med seg sand og grovere partikler. Forskningsskip henter opp stein og andre større prøver. Ved hjelp av analyser på laboratorium kan forskerne forstå hvordan Golfstrømmen langs kysten av Norge har endret seg.
Kombinasjonen av geologiske data og forskernes metoder for modellering utgjør nærmest en tidsmaskin. Etter å ha reist tilbake i tid, sitter forskergruppen igjen med tre hovedfunn.
Det eurasiske isdekket ble brutt opp i tre adskilte isdekker som lå over Skandinavia, Barentshavet og De britiske øyer.
Oppsprekkingen oppstod i havområdene. Forskerne mener dette ble forårsaket av endringer i de største isstrømmene som beveget seg mot havet. Det er uklart hvorfor slike isstrømmer oppstår, men resultatet er klart: enorme ismengder havner i havet.
Isstrømmen i Norskerenna begynte å trekke seg tilbake fra kanten av Egga, som er skråningen fra kontinentalsokkelen og ned i dyphavet. I Norge regnes dette som yttergrensen for kystbankene i områdene fra Stad, Andenes, Tromsøflaket og opp mot Polhavet.
Varme vannmasser
For 18.700 år siden begynte isdekket over Nordsjøen å sprekke opp. Forskerne mener dette underbygger at smeltingen som kan knyttes til varme vannmasser i Norskehavet har mindre å si for selve nedsmeltingen.
I nordområdene skjedde oppsprekkingen flere tusen år senere. Gruppen finner at tilbaketrekkingen av isstrømmen rundt Bjørnøya og oppsprekkingen av isdekket kan forklares ved at varmere vannmasser møtte dypere deler av isstrømmen.
Funnene er viktige for forståelsen av store og lange prosesser.
Kunnskap om slike prosesser er avgjørende for å forstå hvor mye av jordklodens is som ender opp i havet når klimaet blir varmere. Vi vet at isstrømmer finnes i de store isdekkene over Grønland og Antarktis.
Å kunne beregne de totale endringene i isvolum og isgeometri er eksempler på hva som er viktig for at modelleringen skal bli bedre, mener Berit Hjelstuen.
– Vi forventer at arbeidet vårt kan føre til mer realistiske fremtidige eksperimenter. Disse kan igjen gi svar på hva som betyr noe når isdekker smelter ned.
Referanse:
Hans Petter Sejrup mfl.: The role of ocean and atmospheric dynamics in the marine-based collapse of the last Eurasian Ice Sheet. Communications Earth & Environment, 2022. Doi: 10.1038/s43247-022-00447-0.
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
