I diktet «Nordlands Trompet» brukte Petter Dass poetiske ordelag for å advare om bølger så høye som fjell når tidevannsstrømmen sør for Lofotøyene skjøt fart. Særlig når vinden sto på fra motsatt retning:

«Og skeer det, at Vinden er Strømmen imod, Da reyses de Bølger i dypeste Flod, Saa høie, som Klippernes Toppe».

Nå slår nye målinger fast at bølgene blir høyere og krappere når strømmen er på sitt travleste. Spesielt ved motgående bølger og strøm.

For første gang har det også vært mulig å slå fast hvor raskt vannet går gjennom den beryktede strømmen.

Ti knop og bom stille

Folk i området har vært kjent med kreftene til tidevannsstrømmen i århundrer. Båter har forlist, og ifølge Den norske los har det skjedd at skip med inntil ti knops fart ikke har klart å bevege seg fremover i strømmen.

Basert på modeller har det tidligere blitt anslått at strømmen har holdt en fart på rundt seks knop, eller tre meter i sekundet.

Mens lokale fiskere har utnyttet rikdommen i sjøen og beskrevet farene rundt strømmen med nøktern realisme, har det ikke manglet på dramatisering i skildringene utenfra.

I det første maritime kartet over Skandinavia fra 1500-tallet, ble Moskstraumen beskrevet som et fryktelig sjømonster, i gresk mytologi kalt Kharybdis, som slukte skip og dro dem ned mot bunnen av havet.

Moskstraumen har også inspirert skjønnlitterære forfattere som Jules Vernes og Edgar Allan Poe. Den er sentral i romanen «Moby Dick», og den er nevnt i talløse sagn og fortellinger.

Enorme krefter

Nye målinger levner ingen tvil om at strømmen er sterk, selv om de gir et mer realistisk bilde av kreftene enn enkelte av fortidens historiefortellere gjorde.

Målinger ved hjelp av instrumenter plassert på 50 meters dyp gjennom tre vintermåneder i 2018 og 2019, viste en snittfart på rundt seks knop, eller litt over tre meter i sekundet.

– Tenker man på luft som beveger seg tre meter i sekundet, som en svak vind, virker det kanskje ikke så mye. Vann er 1.000 ganger så tungt som luft, og her dreier det seg om store vannmasser og enorme krefter i bevegelse, sier Øyvind Sætra, havforsker ved Meteorologisk institutt.

Grunt sund gir fart

Moskstraumen går mellom sørspissen av Lofoten og øya Mosken, nordøst for øyene Værøy og Røst. Her er det relativt grunt, med dybder på mellom 40 og 100 meter.

Innenfor ligger Vestfjorden, utenfor ligger Norskehavet.

To ganger i døgnet skjer det et skifte mellom lavvann og høyvann. Når sjøen strømmer med god fart over det grunne sundet, oppstår det kraftige virvler i vannet. Det er dette vi kjenner som Moskstraumen.

Inntil nylig er det ingen som har lykkes med å foreta nøyaktige målinger av styrken på strømmen.

– Det har vært en svakhet at man har basert seg på numeriske modeller og ikke hatt med målinger fra stedet, sier Øyvind Sætra.

Strømmen og bølgeforholdene har gjort det vanskelig å holde rigger med tradisjonelle måleinstrumenter på plass over tid.

– Målingene må gjøres under vann på steder det er svært turbulent. Det gjør også arbeidet risikabelt for den som skal utføre det, forteller Sætra.

Lydbølger

Takket være ny teknologi har man nå lykkes med å gjøre målinger på havbunnen over en lengre periode. Et akustisk måleinstrument utviklet av Nortek AS ble senket ned på 50 meters dybde for å måle strøm og bølger nedenfra.

En av sensorene var orientert rett opp mot havoverflaten for å registrere avstand, slik at den kan også kan måle bølgehøyden, akkurat som et ekkolodd. Fire andre sendte lydbølger ut og til siden for å måle strømmen i vannet.

Målingene bidro til å bekrefte sammenhengen mellom strøm og bølger når det drar seg til i sundet. Økt strøm gir en opphopning av bølgeenergi. Ser man det med egne øyne, ser man at bølgene og bølgebrytningen øker i intensitet når strømmen øker i vannet.

Jobber for nye varsler

Øyvind Sætra mener man kunne hatt mer å hente ved å gjøre flere målinger der sundet er smalere, litt lenger ut mot Norskehavet.

– Vi er ganske sikre på at vi ikke fikk målt der strømmen er sterkest. Den er sannsynligvis enda sterkere litt lenger vest, kanskje så mye som det tidligere anslaget på fem meter i sekundet.

Målet er at målingene skal kunne bidra til fremtidige varsler om hvordan bølgene øker når Moskstraumen er på sitt kraftigste og små båter bør holde seg i ro.

Referanse:

Øyvind Sætra mfl: Intense Interactions between Ocean Waves and Currents Observed in the Lofoten Maelstrom. Journal of Physical Oceanography, 2021.

Dagens varsel for Moskstraumen

Se varsel for bølger, strøm og vær på barentswatch.no

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.