I det du ser en liten krabbe tusle sidelengs på havbunnen, forbinder du kanskje ikke de små skalldyrene med nevneverdig intelligens eller hukommelse.

Men nå viser en ny studie utført ved Swansea University i Storbritannia at strandkrabber faktisk er i stand til å lære seg hva som er riktig vei i en labyrint. Forskerne fant også ut at krabbene klarte å huske samme vei, to uker senere.

Hvor flinke vi er til å forstå omgivelsene og rommet rundt oss, kalles «spatial evne» i vitenskapen. Denne egenskapen til å forstå og orientere oss i rom, har det tidligere blitt forsket en del på. I 2014 fikk nordmennene May-Britt og Edvard Moser nobelprisen i medisin sammen med John O’Keefe, for sin forskning på rotters romforståelse. Men der forståelsen vokser på land, vet vi fortsatt mindre om dette i havet.

– Vi forstår denne evnen ganske godt hos mange dyr, men dårligere hos havdyr som krabber, siden det er ganske vanskelig å følge etter dem!

Det sier marinbiolog Ed Pope i en pressemelding. Han har ledet forskningsprosjektet sammen med masterstudenten Ross Davies.

Han sier at romforståelse er et ganske komplisert fenomen.

– Så det å finne ut hvordan det funker hos krepsdyr gir oss en bedre forståelse av hvor utbredt denne evnen – og læring generelt – er i dyreriket.

Våt labyrint

Måten forskerne målte krabbenes orienteringstalent på, var ved å lage en labyrint. For å komme fra start til mål, måtte krabbene endre retning fem ganger. I målområdet lå en saftig musling og ventet på dem – lyset i labyrintens ende. Det var også bygd inn tre blindgater, som krabbene måtte unngå å forville seg inn i på ferden. Forskerne lot tolv krabber få kjøre seg i labyrinten over en periode på fire uker.

I løpet av det månedslange forskningsprosjektet så forskerne hvordan krabbene gradvis ble flinkere til å spore opp maten. Samtidig la de merke til at antallet ganger de vandret inn i blindgater, gikk ned.

En enda større overraskelse var det da forskerne brakte krabbene tilbake til kjente farvann etter to ukers opphold. Denne gangen la ikke forskerne ut mat ved målstreken, og krabbene måtte dermed sette sin lit til hukommelsen.

Igjen klarte alle krabbene å nå enden av labyrinten på under åtte minutter. Til sammenligning brukte helt nye krabber – som aldri hadde navigert seg gjennom labyrinten før – betraktelig lenger tid, og noen rakk aldri nå slutten innenfor testens tidsgrense på en time.

Funnene er nå publisert i tidssriftet Biology Letters.

Tæring etter læring

Fabian Zimmermann forsker til daglig på krabber ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han syns det er bra at krabber ikke bare kommer i offentligheten når det handler om fisking.

– Det er en veldig interessant og viktig studie, først og fremst fordi virvelløse dyr – og spesielt krepsdyr – ikke får mye oppmerksomhet rundt deres atferdsøkologi og intelligens.

Virvelløse dyr er alle dyr uten en ryggrad. Dette er blant annet blekkspruter, krepser, insekter, edderkopper og snegler. Til motsetning er virveldyr er en betegnelse på dyr med ryggrad og kranium – for eksempel pattedyr, fugler og fisk. Selv om vi som regel forbinder intelligente dyr med pattedyr, betyr ikke det at de virvelløse også er vettløse.

Zimmermann viser til hvordan bier både er flinke til å orientere seg i vanskelige omgivelser, og kan kommunisere med hverandre på en kompleks måte. Han trekker også fram hvordan blekkspruten er imponerende god til problemløsing.

Forskning.no har tidligere skrevet om blekksprutens imponerende intelligens, og det bløte havdyret er til og med smartere enn de aller fleste virveldyr.

Men selv om det finnes merkbare mentale evner hos insekter som maur og bier, så har de fleste krepsdyr – som strandkrabben i labyrinten – færre nerveceller enn insekter. Zimmermann sier de derfor antageligvis ikke er de skarpeste dyrene i havet.

– Men de er fortsatt komplekse organismer som har klart å overleve i mange hundre millioner år, i habitater fulle av rovdyr og andre farer. Derfor er det spennende å lese denne studien som fremhever dette, og viser at også krabber har et visst intelligensnivå og læringsevne.

Et hav i forandring

Zimmermann tror resultatene viser hvordan krabbene effektivt tilpasser seg spesielle miljø, og dermed viser romlig læring. Selv om han ikke kan utelukke at matlukten spiller en rolle, mener han at forbedringen over tid viser en læringseffekt.

Disse tilpasningsevnene kan snart bli brennaktuelle, i det temperaturen stiger og miljøet forandres i havene. Hvor flinke krabber er til å overleve i utfordrende forhold, og tilpasse seg nye farvann, kan vi allerede se flere eksempler på. Kongekrabben har krabbet inn til Nord-Norge, snøkrabben i Barentshavet og taskekrabben er på vei nordover. Disse tre er bare noen eksempler på krepsdyrarter som trenger seg inn i nye miljøer verden over.

– Krabber er en evolusjonær suksessmodell, og mange krabbearter er veldig flinke til å tilpasse seg forskjellige økosystemer og utnytte et bredt spektrum av mat. En viktig del av dette er sannsynligvis også evnen til å finne optimale miljøforhold og matkilder, og derfor også en viss grad av læring og problemløsning, forteller Zimmermann.

– Det betyr også at vi kan stole på krabber som en robust, bærekraftig ressurs i Norge, og det er bra for fiskere og alle som liker å spise sjømat! Men det er også viktig å vise nødvendige respekt og fascinasjon for disse dyrene, og en slik studie er et skikkelig bra bidrag til dette.

Referanse:

Ross Davies m.fl: Maze learning and memory in a decapod crustacean, Biology Letters, oktober 2019

Les også

Hedrer 90-åring med krabbenavn

Etter forslag fra forskning.no har Artsdatabanken godkjent maritkrabbe som populærnavn for krabbearten Chaceon maritae. Til ære for marinbiolog Marit E. Christiansen.