Kanskje har du hørt om Hans Egede.

Den norskfødte presten som på 1700-tallet ville omvende de «grønlandske hedningene» til kristne undersåtter. Han brukte nesten hele livet på å etablere kolonier på Grønland.

Men de færreste kjenner detaljene i de mange mislykkede koloniprosjektene.

Visste du at et forsøk på å sende danske nybyggere til Grønland i 1728 inneholder en historie om kriminelle, prostituerte, tvangsekteskap og dystre dødsfall?

Før vi kommer til den kanskje mest spektakulære delen av kolonihistorien, må vi starte med begynnelsen.

Året er 1721, og Hans Egede har fått grønt lys av kong Frederik IV av Danmark-Norge til å sette seil mot Grønland og opprette Danmarks første koloni på den gigantiske øya.

– Egede sier selv at han ble grepet av medlidenhet med disse «ville hedningene», som han kaller dem. Han vil redde dem og gjøre dem kristne, sier Emil Andersen, som er ph.d.-student ved Københavns Universitet og jobber ved Nationalmuseet i Danmark.

– For kongen handlet det mest om at det var litt pinlig at grønlenderne handlet med andre europeiske nasjoner, i og med at han hevdet at han var regent for øya. Han har ikke helt kontroll på troppene, fortsetter Andersen.

«Håpets koloni» blir en fiasko

Hans Egede reiser derfor sammen med familien sin og noen arbeidere som skal hjelpe til med å bygge hus som danskene kan bo i.

Sammen skal de arbeide for å gjøre grønlenderne til gudfryktige undersåtter.

Men koloniprosjektet mislykkes. Håpets koloni, som Egede kaller den, lå på en øygruppe i nærheten av dagens Nuuk på Vest-Grønland.

– Dette området er ekstremt utsatt for vind og tåke. Det er virkelig vanskelig å bo der, forklarer Andersen.

I tillegg går ikke handelen med lokalbefolkningen som planlagt. Egede og nybyggerne får langt mindre hvalspekk enn forventet for de europeiske varene de har med seg.

Derfor prøver Egede i 1724 å opprette en ny koloni, denne gangen om lag 300 kilometer lenger nord.

Men heller ikke denne kolonien, kalt Nepisene, fungerer. Det er ikke nok mat, og værforholdene er tøffe. Sommeren etter vender danskene derfor tilbake til Håpets koloni, der det er noen få innbyggere igjen, for å hente nye forsyninger.

– Da de kom tilbake til Nepisene, var kolonien brent ned av nederlandske hvalfangere og handelsreisende. Nederlenderne så den danske tilstedeværelsen som en trussel mot deres handel med hvalspekk, som kunne brukes som olje i gatelyktene i Europa, sier Andersen.

Gnister fra nederlandsk bål tenner ny flamme

Det er trolig denne brannen som tenner en gnist hos kong Frederik IV.

– Han ble sannsynligvis veldig sint. Å brenne en dansk koloni er jo en aggresjon mot Danmark, forklarer Andersen.

Kongen setter derfor alle krefter inn på å få koloniprosjektet til å lykkes, slik at han kan hindre at andre nasjoner, som Nederland og England, utfordrer Danmarks «rett» til Grønland og ressursene der.

Koloniprosjektet blir nå en prioritet, sier Andersen. I 1728 sender kongen rundt 100 mennesker til Grønland.

De er spesielt utvalgt til å skape en ny og bærekraftig koloni på øya, inkludert soldater, håndverkere, sjøfolk og hvalfangere.

Blant annet skal tolv tidligere soldater fra hæren gifte seg med tolv kvinner. De omtales som «hyrepiger» i historiske kilder og kommer fra et kvinnefengsel i Christianshavn i København.

Eks-soldater som var blitt slaver

Og hvem er de utvalgte eks-soldatene?

– De er faktisk tyskere. Den danske hæren var, som mange andre hærer på denne tiden på 1700-tallet, internasjonal, påpeker Emil Andersen.

Soldatene hadde begått forbrytelser i tjenesten, som regel tyveri eller vold, eller så hadde de forsøkt å desertere. Frem til de får tilbud om å reise til Grønland, hadde de derfor sittet som slaver på slottet i København, dømt til å bli der på livstid.

– De lever under kummerlige forhold og utfører tvangsarbeid, som å bære jord, tunge steiner eller grave ut innsjøene i København. De er fanger eller slaver, akkurat som man ser i piratfilmer, der de bærer rundt på fotlenker med tunge jernkuler på, forklarer Andersen.

Men plutselig får eks-soldatene en gylden mulighet. De kan starte et nytt liv på Grønland, der de blir tvunget til å gifte seg og forsvare kolonien mot utenforstående.

– Det er jo et opplagt valg. Vil du sitte i lenker i København eller bo på Grønland? sier Andersen.

Alle takker ja.

«Hyrepigene» fra kvinnefengselet

Hva med de tolv kvinnene soldatene ble koblet sammen med?

De blir valgt ut fra det såkalte Børnehuset i Christianshavn, som var et slags fengsel eller forbedringsanstalt for kvinner og barn.

– De som bodde der, hadde typisk blitt straffet for forbrytelser som prostitusjon og tyveri, sier Andersen.

– De fikk det samme valget. Vil du bli her, eller vil du reise til Grønland og begynne på nytt? Alle sa ja.

Kvinnene, som var mellom 20 og 30 år gamle, blir også valgt ut på bakgrunn av deres evne til å bli gravide raskt.

Ble gravide, men med hvem?

Parene blir gift i Danmark i et gruppebryllup og seiler deretter til Grønland, der de skal bygge flere hus og etablere en blomstrende dansk koloni midt i det som i dag heter Nuukfjorden, forteller Emil Andersen.

Flere av kvinnene blir gravide. Men ikke nødvendigvis med ektefellen, ifølge nyoppdagede dokumenter fra Riksarkivet.

– Den daværende guvernøren i kolonien skriver hjem til kongen at disse giftermålene går helt galt. De fleste av dem kommer ikke overens med sin utvalgte partner. Og de er nok sammen på kryss og tvers, sier Andersen.

Men snart har parene andre ting å tenke på.

I tillegg til at de var veldig sent ute med å reise til Grønland og derfor ankom i juli i stedet for juni, hadde ikke kolonistene med seg de riktige byggematerialene. Og været var dårlig.

– De holder på å drukne i regn. De jobber fra klokken tre om morgenen til klokken ni om kvelden. De har bare klart å bygge ett hus i slutten av september, og de er mer enn hundre mennesker. Så mange bor fortsatt i telt når det begynner å snø i oktober, forteller Andersen.

De dårlige boforholdene, kombinert med dårlig ernæring og det våte og kalde klimaet, skaper en sykdomsepidemi.

– De begynner å bli syke allerede i oktober, og når sommeren endelig kommer, er 45 mennesker døde, sier Andersen.

Bare ett par holder sammen

Blant eks-soldatene og kvinnene fra Børnehuset dør om lag fem kvinner og fem menn.

Skjebnen vil det slik at dødsfallene gjør at det blir en enke eller enkemann i nesten alle parene.

Bare ett par overlever.

– Det paret som overlever, fikk faktisk lov til å velge hverandre før de andre parene ble trukket ut, sier Andersen.

Den tyske eks-soldaten Johan Meyer og danske Maria Madsdatter takler de ekstreme værforholdene og sykdommen rundt seg, forteller Andersen.

– Johan hadde rømt fra hæren for å gifte seg med nettopp Maria, men han ble tatt til fange. Maria ble senere fengslet for å ha forsøkt å hjelpe ham med å rømme.

De to fangene fikk da mulighet til å dra til Grønland og hjelpe til med koloniprosjektet.

– Og det er det eneste paret som kom tilbake til Danmark sammen som frie mennesker, forklarer Andersen.

I 1730 dør kong Frederik IV. Etterfølgeren hans, Christian VI, synes ikke koloniprosjektet er så viktig.

I 1731 bestemmer Christian VI seg for å hente hjem de overlevende fra kolonien.

– Dette var dødsstøtet for reell dansk bosetning på Grønland. Etter dette fokuserte handelskompanier og regjeringsoverhoder på misjon og handel, avslutter Andersen.

Referanse:

Emil Andersen: Den allerliderligste skare – en fortælling om kolonisterne i Grønland 1728-31. Gyldendal, 2025. (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Hvordan mistet vi Grønland til danskene?

Vikingene reiste helt til det barske Nordvest-Grønland for å jakte på hvalrosser

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev