Ti mennesker omkom i leirskredet i Gjerdrum 30. desember.
Ti mennesker omkom i leirskredet i Gjerdrum 30. desember.

Slik gjorde istiden kvikkleire til et norsk problem

Norge, Sverige og deler av Nord-Amerika er verdens verste kvikkleire-områder.

Det er istiden som har skylden. NGIs skredekspert Anders Solheim forklarer geoteknikere over hele verden hvorfor kvikkleire tar liv nettopp i Norge.

– Skandinavia hadde istid, oppsummerer Solheim, som bruker Gjerdrum-raset i vinter som eksempel i en artikkel i Ground Engineering.

Istid var det flere steder, men det er i Skandinavia den har ført til kvikkleire.

Havbunn ble leire

Isen var tykkest for 20 000 år siden, og for cirka 10 000 år siden smeltet den.

– Da var landet presset ned på grunn av vekten på isen. Da isen trakk seg tilbake og ble tynnere, begynte landet å stige, forklarer han.

Teknisk ekspert Anders Solheim sammenligner kvikkleire med korthus.
Teknisk ekspert Anders Solheim sammenligner kvikkleire med korthus.

Isen trakk seg tilbake innover fra det som da var kysten. Havet fulgte etter isfronten. Da den tunge isen ikke presset landet nedover lenger, førte det så til at landet steg litt etter litt. Da landet hevet seg, førte det til at store områder som en stund hadde vært havbunn, ble til tørt land.

Vasker ut saltet

Leiren som var havbunn, inneholdt mye saltvann. Strukturen i leiren er stabil så lenge det er salt i den. Men etter hvert som årtusenene går, vasker regnvannet og grunnvannet ut saltet. Leiren er blitt til kvikkleire.

Anders Solheim sammenligner den med et korthus. Der korthuset er fullt av luft, er leiren full av vann. Når den blir ustabil, faller den sammen. Det gjør at leirmineralene – som er flate – flyter i sitt eget porevann slik at den blir som en suppe.

Slik skisserer Anders Solheim utvaskingen som fører til kvikkleire og skred.
Slik skisserer Anders Solheim utvaskingen som fører til kvikkleire og skred.

– Det er dette som er grunnen til at kvikkleiren finnes i Skandinavia og Nord-Amerika. Disse områdene har vært nediset, presset ned og har områder som er tørt land nå, men som tidligere har vært sjøbunn. Så er det jo ikke all denne sjøbunnsleiren som er blitt kvikk. Det kommer an på i hvilken grad saltet er blitt vasket ut, forklarer han.

100 000 bor i kvikkleireområder

På begge sider av Oslofjorden og nordover på Romerike ligger det største kvikkleireområdet i Norge. Også i Trøndelag er det mye kvikkleire. Den finnes likevel hele veien fra Agder til Finnmark – så sent som i fjor ble åtte hus feid på sjøen i et skred i Alta.

– Mer enn 100 000 mennesker i Norge bor på kartlagte kvikkleireområder, forteller Anders Solheim.

Saltet vaskes ut litt etter litt, gjennom flere hundre og flere tusen år. Det kommer ikke klimaendringer til å ha noen særlig betydning for. Erosjon i bekker og elver er den vanligste grunnen til de kvikkleireskredene som utløses naturlig. Her vil et våtere klima med hyppigere og større flommer kunne føre til flere skred.

De fleste store kvikkleireskredene er det likevel mennesker som utløser. Graving, fylling og anleggsarbeid er de største synderne.

Langvarig sikringsarbeid

Etterarbeidene etter skredet i Gjerdrum 30. desember kommer til å pågå i hvert fall i ett til halvannet år. – Det som pågår nå, er et stort ryddearbeid og en del grunnundersøkelser. Vi er helt i oppstarten av hvordan dette kan bli, sier Håkon Heyerdahl, som er avdelingsleder for snø- og steinskred hos NGI, Norges geotekniske institutt.

Eirik Traae i skred- og vassdragsavdelingen i NVE kan ennå ikke si så mye om detaljene i hva som skal gjøres. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat som er ansvarlig for sikringsarbeidene i Gjerdrum.

– Vi har gjort grunnundersøkelser i skredområdet i flere omganger. Nå holder vi på med en ny runde for å skaffe oss enda mer kunnskap om skredmassene, forteller han. Det gjelder å finne ut hvor faste de er og hvordan de er delt inn i lag. Med den kunnskapen på plass går det an å planlegge sikringstiltakene.

Kalk og sement

Da skal noen skråninger planeres ned, mens det blir motfylling mot andre skråninger. – Så kommer vi sannsynligvis til å stabilisere deler av området med kalk og sement. Når det blir blandet med våt leire, størkner det, sier Traae. Han sammenligner den ferdigstørknede massen med uarmert betong.

– Da får vi noen sterkere partier som skal øke bæreevnen, forteller han.

Nå ligger én til halvannen million kubikkmeter med skredmasser i søkket der det raste. Skredet er 2,7 kilometer langt. Der massene ligger nå, gjør de faktisk at skråningene blir mer stabile.

– Dalbunnen er hevet med gjennomsnittlig fem til ti meter. Vi ønsker primært å beholde mest mulig av de skredmassene, sier Eirik Traae.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS