I en skrent utenfor Alta fant Jean-Baptiste Koehl et helt unikt stykke geologisk historie. Han var på vei til feltarbeid og kom forbi et veiarbeid.

– Jeg oppdaget at det hadde kommet noen interessante bergformasjoner opp i dagen. Og jeg skjønte at dette stedet måtte utforskes bedre. Det var helt tilfeldig – men for ett funn!

Det han så var en bit av jordas tidligste historie.

– Det var aldeles herlig å studere et sted som var så upåvirket av jordas krefter. Slikt opplever vi sjelden, forteller geologen fra UiT Norges arktiske universitet.

Men glimtet av urhistorien er allerede i ferd med å viskes ut.

– Nå som dette er eksponert i åpen luft, vil erosjon, vind og vann øyeblikkelig endre overflaten og det vil ikke lengre være upåvirket.

Nå følger Koehl alle store prosjekter til blant annet Statens vegvesen. Når de etablerer nye veier og jernbaner kan berggrunn, som ellers er utilgjengelig, plutselig bli blottstilt og fortelle sin geologiske historie.

Stabilt i 800 millioner år

Koehl har sitt doktorgradsarbeid ved UiT videreført den geologiske kartleggingen av Nord-Norge, som startet for mange år siden. Tidligere har den geologiske evolusjonen langs kysten av Lofoten, Senja og Troms blitt kartlagt.

Nå har Koehl undersøkt Nord-Troms, Vest-Finnmark og det sørvestlige Barentshavet og det betyr at nok en brikke i kartleggingen er på plass.

– Dette har vært et utrolig spennende prosjekt hvor jeg har fått sett nærmere på noen helt unike områder. Det er svært få plasser på hele jordkloden som har så gammel berggrunn som vi har her i Troms og Finnmark, forklarer Koehl.

Jordens overflate har vært gjennom vulkansk aktivitet, høyt trykk og erosjon. Jordskorpa er eltet og knadd. Det har medført at bergartene har endret karakter flere ganger. Områder på kloden som er i skjæringen mellom kontinenter og som har vulkansk aktivitet, vil helt typisk ha unge bergarter, ifølge Koehl.

– Jeg har blant annet studert omfanget av deformasjonen av jordskorpa. Mange steder har den vært presset flere kilometer ned under overflaten, hevet igjen, erodert og dekket av nye lag med sedimenter. Men det som er så spennende med dekket vi har i Alta, er at det har vært noenlunde stabilt i 800 millioner år, gestikulerer han.

Fra smått til stort og langt

Han har kombinert en rekke metoder for å kunne tidfeste store sprekkdannelser, brudd og forskyvninger, såkalte forkastninger, i Troms og Finnmark. I forskningen sin kombinerte han feltarbeid, satellittbilder, dybdemåling, topografi, aeromagnetiske data og seismikk.

I arbeidet samlet han både inn informasjon om kilometer lange forskyvninger og mikroskopiske detaljer i bergartenes sammensetning. Og han dokumenterte prosessene som dannet de geologiske formasjonene i dette området.

Rester fra verdens største fjellkjede

Den kaledonske fjellkjeden er en av de største fjellkjedene som har eksistert i jordas historie. Den strakk seg 6000 km fra Arktis, sørover forbi det som nå er England og helt til Mellom-Amerika. Den var regnet for å være høyere enn Himalaya og ble formet da verdensdelen Laurentia (Nord-Amerika og Grønland) krasjet inn i kontinentet Baltica, der Norge utgjorde fronten i vest.

Den kaledonske fjellkjeden kollapset senere da de to store kontinentene, Laurentia og Baltica, skilte lag for omtrent 300 millioner år siden. Da oppstod Atlanterhavet og Barentshavet i kløfta mellom kontinentene og store rifter oppstod i landskapet når kontinentene skurte mot hverandre.

Noen av bergartene fra den kaledonske fjellkjeden finnes fortsatt i Norge. Langt nord og øst i landet vårt finnes unike bergarter fra et område som ble hevet flere kilometer i denne prosessen.

Olje og gass i nord

Koehl har vært tilknyttet ARCEx, et prosjekt som skal bidra til økt kunnskap om det samlede olje- og gasspotesialet som finnes i Norges arktiske strøk. Derfor har han også studert geologiske strukturer på bunnen av Barentshavet.

– Vi vet at sedimenter og organisk materiale kan samles nært forkastninger, altså der vi har brudd i jordskorpa. Ved hjelp av seismikk kan vi avdekke forkastninger og finne mulige olje- og gassreservoarer, forteller forskeren.

Referanse:

Jean-Baptiste Koehl: Mid/Late Devonian-Carboniferous extensional faulting in Finnmark and the SW Barents Sea. Doktoravhandling, UiT Norges arktiske universitet, 2018. Sammendrag.

Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Les også denne saken fra NGU:

Vulkan åpnet havet