Mantelen er delen av jorden som ligger mellom jordskorpen og kjernen. Grensen mellom jordskorpen og mantelen kalles moho og er slett ikke en skarp barriere mellom lagene i jorda.
– Ja, denne grensen er kompleks, og tolkningen er også helt avhengig av hvilken metode man bruker for å avbilde moho, sier forsker Gwenn Peron-Pinvidic ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Hun har nylig publisert resultatene fra en ny undersøkelse i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications. Her har hun tolket nye datasett fra målinger av såkalt seismisk refleksjon.
Seismiske metoder
Seismologi (fra gresk seismos = jordskjelv og logos = kunnskap) er læren om jordskjelv og utbredelse av elastiske bølger gjennom jordkloden.
I aktiv seismikk genererer man et signal (for eksempel en eksplosjon), mens man i passiv seismikk utnytter signaler fra naturlige kilder som jordskjelv.
Moho ligger mellom fem og sju kilometer under en havbunnskorpe og mellom 30 og 40 kilometer under kontinentskorpene.
– Det har vært vanskelig å fastsette grensen nøyaktig med observasjoner. Ulike metoder har gitt forskjellige resultater, noe som tyder på at noen definisjoner faktisk kan være misvisende, sier Gwenn Peron-Pinvidic.
Hun forklarer videre at i den nye studien presenterer hun høyoppløselige og dyptgående seismiske refleksjonsdata, som for første gang avbilder hele det midtnorske riftsystemet på grensene mellom havbunnskorpe og kontinentalskorpe.
Overgangen mellom jordskorpe og mantel er definert som en seismisk diskontinuitet, hvor seismiske bølger endrer seg markant på grunn av høyere tetthet i moho-materialet.
Illustrasjonen oppsummerer de viktigste strukturegenskapene til en strukket grense i moho mellom havbunns- og kontinentalskorpe. De tykke hvite stiplede linjene illustrerer de forskjellige seismiske refleksjonene som er identifisert i studien, og oppsummerer karakteristikkene med nøkkelord. Forkastningene er fargekodet basert på den antatte tektoniske utviklingen.(Illustrasjon: Modifisert etter Gwenn Peron-Pinvidic og Per Terje Osmundsen (2020)
Geologisk tid
– Når vi skal studere marginene mellom land og hav, der hvor jordskorpen strekkes og slites fra hverandre, er det viktig å ha en riktig avbildning av moho. Vi forsøker å forstå hvordan jordskorpen tynnes ut mot havet og hvordan innsynking og heving av sedimentbassenger har foregått gjennom geologisk tid, påpeker Peron-Pinvidic.
Kunnskapen er viktig blant annet i klimaforskning og i olje- og gassvirksomheten, men har også stor betydning i forskning på landskapsutvikling og på hvordan Norge ble til.
