Nye geologiske funn og magmatiske egenskaper fra gamle bergarter fra Sør-Norge stiller spørsmål ved eksistensen til et milliard år gammelt superkontinent kalt Rodinia.

Forskning.no skrev i sommer at nye data ikke passer helt med hypotesen om at Norge har vært en sentral del av landområdet: Ny norsk studie stiller spørsmål ved om super­kontinentet Rodinia faktisk eksisterte

Havbunn og ikke kontinentkollisjon?

Disse geologiske undersøkelsene viser at berggrunnen i Sørvest-Norge sannsynligvis ikke er dannet i forbindelse med kollisjoner imellom superkontinenter.

– Det ligner heller mer på dagens Andesfjell hvor havbunnsskorpen fra Stillehavsplata synker under Sør-Amerika. Dette har ikke bare konsekvenser for hvordan vi rekonstruerer gamle superkontinent, men også for dannelsen av ulike typer mineralforekomster og hvor disse kan finnes, sier forsker Trond Slagstad.

Små korn i bergartene avslører alderen

Alle geologiske prosesser er i bunn og grunn drevet av varme fra jordens indre. Denne varmen påvirker bergarter og gjør at de endres. Forskerne kaller dette en metamorfose.

– Et av de viktigste verktøyene vi har for å forstå geologiske prosesser, er studier av metamorfe bergarter. Vi kan blant annet finne ut hvilket trykk og temperatur bergartene har vært utsatt for og ikke minst, finne ut når dette skjedde ved å datere små mineralkorn i bergartene.

Bergarter dannet med uvanlig høy temperatur

Forskerne vet nå at bergartene i Rogaland, sør for Stavanger, har blitt utsatt for svært høye temperaturer på cirka 900–1000°C. Men de har hatt et relativt moderat trykk tilsvarende 20–25 kilometer dyp i jordskorpen for mellom 1080 og 930 millioner år siden.

Slike trykk og temperaturforhold tilsvarer det forskerne kaller ultrahøy-temperatur-bergarter.

Men de er omgitt av bergarter som har blitt endret under mye lavere temperatur.

– De to områdene er adskilt av en såkalt skjærsone, der store skiver av jordskorpene glider forbi hverandre. Bergartene på hver side av skjærsonen har beveget seg opp eller ned i forhold til hverandre, forklarer Slagstad.

Skjærsoner er ofte ledninger for en strøm av væsker i jordskorpen. Dette kan bety at det her har skjedd utfelling av metaller.

Hvis man vet hvor og hvordan skjærsoner opptrer, kan man finne og forutse fordeling av metallforekomster, forteller de to NGU-forskerne Trond Slagstad og Iain Henderson.

Overrasket av prøvene

Å finne en slik skjæresone, hvor man også kan oppdage mineraler for å avsløre alderen på skjærbevegelsen, er slettes ikke enkelt.

Etter to års feltarbeid hadde forskerne kartlagt en flere kilometer bred skjærsone som skilte ultrahøy-temperatur-bergartene fra de med lavere temperatur. Her ble det også funnet molybdenmineraler, som kan analyseres for å finne ut alderen på skjærbevegelsen.

Molybden er et grunnstoff som kan brukes til batteri, bremseklosser i biler, legeringer og mye annet. Det er et sølvgrått metall som kan ligne på bly i fargen.

– Vi var heldige og fant ut at en av de største molybdenforekomstene i Ørsdalen i Sør-Norge lå i tilknytning til skjærsonen. Molybdenet lå langs sprekker dannet i forbindelse med skjærsonebevegelsen, som er viktig med tanke på fremtidig leting etter mineraler. Da vi fikk analysert prøvene ble vi overrasket, sier Iain Henderson.

Kan bli uvurderlig for å finne nye forekomster

Han forklarer at skjærsonen var aktiv for mellom 980 og 930 millioner år siden. På den tiden lå ultrahøy-temperatur-bergartene dypt nede i jordskorpen og «kokte» i rundt 100 millioner år, før de langsomt ble ført oppover på grunn av skjærebevegelsen der temperaturen var lavere.

– Dette passer veldig bra med andre observasjoner over hele Sør-Norge og helt inn i Sør-Sverige. Det viser at dannelsen av molybden ikke bare var en tilfeldig hendelse, men hang sammen med hele fjellkjedeutviklingen, sier han.

Ifølge Slagstad og Henderson strekker skjærsonen som har blitt kartlagt i Rogaland, seg antakelig gjennom hele den 30 kilometer tykke jordskorpen i Sør-Norge.

De sier at det er ingen grunn til at slike molybdenforekomster bare skal finnes på overflaten. De har sammen med flere forskere skrevet en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Precambrian Research, som legger frem resultatene.

Enklere å finne mineraler til det grønne skiftet

Nå vet forskerne at det er et stort potensial for å finne flere forekomster under bakkenivå. De har nå også et geologisk rammeverk som forteller hvor eventuell leting etter mineraler bør foregå.

– Det har blitt mer og mer tydelig de siste tiårene at forekomster som er lette å finne, det vil si at de er synlige på overflaten, allerede er funnet. Da blir denne typen geologisk modell som vi har funnet for Ørsdalen og Rogaland uvurderlig med tanke på å finne nye forekomster og en viktig del av NGUs arbeid i årene framover.

Disse områdene må selvsagt undersøkes grundigere og dypere ned i bakken for å se hvor mye molybden som finnes der. Men de nye teoriene kan gjøre det enklere å finne mineraler vi trenger til det grønne skiftet, ifølge Slagstad og Henderson.

Molybden kan brukes til mye samfunnsnyttig

– Molybden er et mykt og lett stoff som også tåler høy varme, så det vil nok kunne få flere bruksområder etter hvert. Man fant for eksempel ut at indium er helt avgjørende for å få laget berøringsskjermer på mobiler og nettbrett, så molybden kan muligens brukes til enda mer i framtiden, sier Slagstad.

Referanse:

Trond Slagstad mfl: Anorthosite formation and emplacement coupled with differential tectonic exhumation of ultrahigh-temperature rocks in a Sveconorwegian continental back-arc setting. Precambrian Research, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  Forskere fant Norges yngste granitt på et uventet sted: – En total overraskelse

• 

  Finnmark har hatt kraftige jordskjelv før. Neste gang kan det bli mer alvorlig

• 

  Norge er et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder

• 

  Forskerne er sikre på at det vil gå flere skred her

• 

  Undersøkelser fra fly viser mye uran i Stange og Løten

• 

  Dovrefjell ble dannet blant dinosaurer i tropene

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER