Her i Jezero-krateret skal Mars-roveren Perseverance lete etter tegn på liv, men også samle inn mineraler og støv som skal sendes tilbake til Jorden. Bildet er tatt 17. april.(Foto: NASA/JPL-Caltech/ASU/MSSS)
Nøkkelen til å forstå Mars-overflaten ligger lagret i Oslo
En mineralsamling i Oslo skal hjelpe oss å forstå overflaten på Mars. Men nå blir Mars-roveren som skulle sendes i september, utsatt helt til 2028.
Forskere har samlet mineraler fra jordoverflaten for å forstå hva som finnes på Mars.
– Vi bruker det til å bygge opp både et digitalt bibliotek og en materialsamling. Poenget er å ha datasett fra forskjellige instrumenter for å være i stand til å skjønne lettere hva de vil finne der, sier Stephanie C. Werner.
Ligner
Professoren på Universitetet i Oslo har ledet det europeiske PTAL-prosjektet. Der har forskere fra Oslo, Paris og Valladolid sørget for å finne «terrestriske analoger». Det vil si mineraler på Jorden som tilsvarer det som kan finnes på Mars og andre planeter og måner i solsystemet.
– Hvert materiale er fullstendig beskrevet. Så var idéen å sammenligne det med virkelige prøver fra Mars, forteller Werner.
Utsatt til 2028
Det kommer til å ta lengre tid enn planlagt. Exomars-programmet, som skulle sende den første europeiske roveren til Mars, har nemlig brutt samarbeidet med den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos.
– Oppskytningen er forsinket videre, trolig helt til 2028, når vi ikke kan bruke den russiske raketten i 2024, sier Stephanie C. Werner.
For den som forsker på andre planeter, er det slik hverdagen er. Ofte har de som begynner et forskningsprosjekt, pensjonert seg for lenge siden når de endelig opplever at en romsonde når den planeten de begynte å forske på.
– Samtidig har vi Mars 2020-roveren Perseverance på plass allerede. Den har også instrumenter som vi har brukt i prosjektene våre. Den vil være i stand til å dra nytte av hva vi vet om bergartene vi har samlet på Jorden, sier Werner.
Stephanie C. Werner sitter med mineralsamlingen som skal gjøre det enklere å forstå Mars-overflaten.(Foto: UiO)
Annen atmosfære
Det PTAL-prosjektet har gjort, er å samle vulkanske bergarter. – Så har vi utsatt dem for eksperimenter med kjemiske endringer for å simulere været, forklarer hun.
Den største forskjellen mellom Jorden og Mars i så måte er hvordan atmosfæren er sammensatt. På Mars inneholder den 95 prosent CO₂ og under 3 prosent nitrogen. Jordatmosfæren består til sammenligning av 78 prosent nitrogen, 21 prosent oksygen og bare 0,04 prosent CO₂. Miljøet på Mars er dessuten mye surere enn på Jorden.
– Leirmineraler er også forskjellige, fordi det ikke er oksygen i atmosfæren på Mars. Klimaet der har produsert de samme mineralene, men på helt forskjellige måter, forteller Stephanie C. Werner.
Mineraler og data
Den fysiske samlingen av mineraler ligger nå hos Universitetet i Oslo. I tillegg har prosjektet ført til en database. Begge deler er fritt tilgjengelige for forskere som trenger dem til nye eksperimenter og prosjekter.
Dataene skal ikke bare sammenlignes med prøvene som Perseverance og senere besøkende tar på og under Mars-overflaten. De kommer også til nytte for dem som bruker satellittdata til å lære mer om Mars og resten av solsystemet.
I gammelt elvedelta
Annonse
Perseverance har passert 400 dager på Mars-overflaten nå. 13. april kom roveren til et gammelt elvedelta i Jezero-krateret.
– Deltaet tegner til å bli en veritabel geologisk fest og et av de beste stedene på Mars å se etter tegn på tidligere mikroskopisk liv på. Det sier Thomas Zurbuchen i Nasa i en oppdatering på romfartsadministrasjonens egen hjemmeside.
– Svarene er der ute, og Team Perseverance er klare for å finne dem, erklærer han. Det vifteformede deltaet inneholder store mengder finkornede avleiringer som regnes som turens beste mulighet til å finne bevarte rester etter forhistoriske livsformer.
Perseverance borer ned i overflaten for å samle inn prøver som skal sendes tilbake til Jorden.
