I september skulle Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) ha sendt opp sin første rover til Mars.

NASA har nå to rovere i drift på Mars: Curiosity og Perseverance. Kina har en.

ESA sin rover, Rosalind Franklin, skulle etter planen også vært på plass, men oppskytningen ble utsatt i 2018 og 2020.

Nå har romorganisasjonen gjort det klart at det ikke blir oppskytning i år heller.

ESA har jobbet sammen med den russiske romfartsorganisasjonen, Roskosmos, om ExoMars-programmet.

I en pressemelding kunngjør ESA at samarbeidet suspenderes på grunn av krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland som er innført av medlemsland.

• Les også: Vil Ukraina-krigen ramme samarbeidet om den internasjonale romstasjonen?

Umulig å fortsette

Avgjørelsen ble tatt på et møte i Paris 16. til 17. mars.

ESA skriver at de dypt beklager de menneskelige ofrene og de tragiske konsekvensene av aggresjonen mot Ukraina.

«ESA er fullt på linje med sanksjonene som er pålagt Russland av sine medlemsland».

Romorganisasjonen skriver at de erkjenner at det på nåværende tidspunkt er umulig å fortsette samarbeidet med Roskosmos om en oppskytning i 2022.

Roveren skulle sendes opp i en russisk Proton-M-rakett. Landingsfartøyet, kalt Kazachok, er det også Russland som har stått for. I tillegg har Roskosmos utviklet tekniske og vitenskapelige instrumenter til oppdraget.

To deler

Første del av ExoMars-programmet ble gjennomført i 2016. Da ble romsonden Trace Gas Orbiter sendt opp.

Den går nå i bane rundt Mars og er laget for å studere gasser det finnes lite av i Mars sin atmosfære, slik som metan. Metan er interessant fordi det kan produseres av levende organismer og brytes nokså raskt ned i Mars sin atmosfære.

Andre del av programmet er å sende opp roveren Rosalind Franklin. Trace Gas Orbiter vil bedre kommunikasjonen mellom roveren og jorden.

Roveren blir den første som skal bore ned i bakken på Mars. Den er i stand til å ta prøver to meter ned i bakken.

Hovedmålet er å finne ut om det har eksistert liv på Mars, eller om det til og med fortsatt kan finnes der, ifølge Store norske leksikon.

Tidligst i 2026

ESA skal nå undersøke hvilke alternativer de har.

På en pressekonferanse 17. mars, sa generaldirektør Josef Aschbacher at oppskytning i 2022 uten Roskosmos er umulig.

ESA skal utrede om de skal gå videre med prosjektet alene eller opprette samarbeid med andre partnere. Det vil gi økte kostnader, ifølge BBC. Det er allerede investert over en milliard euro i ExoMars-prosjektet fra europeisk side, fortalte Aschbacher på pressekonferansen.

Uten Roskosmos blir oppskytning i 2026 tidligste mulighet, men også det vil være svært utfordrende, sa han.

– Samarbeid med NASA er et alternativ vi vil se nærmere på, sa Aschbacher, ifølge Spacenews.

Blir samarbeidet med Roskosmos gjenopprettet, kan en oppskytning i 2024 være mulig, fortalte David Parker på pressekonferansen. Han er direktør for både bemannet romfart og robot-romfart i ESA.

Skuffelse og håp

Parker sa at første del av ExoMars-programmet, Trace Gas Orbiter, allerede «produserer fantastisk vitenskap», og returnerer størsteparten av dataene fra NASAs rovere.

– Men jeg kan ikke på noen måte skjule skuffelsen for folk som har vært med på dette prosjektet over så mange år, sa Parker.

Han minnet samtidig om at ingen andre har bygget en maskin som kan lete etter tidligere liv på Mars på samme måte som Rosalind Franklin-roveren skal.

– Vi er veldig stolte av det vi har oppnådd så langt. Mars er 4,5 milliarder år gammel, så vi må bare vente noen få år på den for å avsløre alle sine hemmeligheter og kanskje svare på det fundamentale spørsmålet: Var det noen gang liv på Mars?