Områder med glass er grønne i dette fargekodede bildet av krateret Alga på Mars. Glasset ble dannet da meteorkollisjoner smeltet stein for milliarder av år siden. Slike glassrester kan inneholde rester av liv, viser lignende funn på jorda. Bildet er laget med data fra den amerikanske romsonden Mars Reconnaissance Orbiter. (Bilde: NASA/JPL- Caltech/Arizona State University)
Liv på Mars kan være kapslet i glass
Marssonde finner glass i gamle meteorkratre. Urgammelt liv er funnet i denne typen glass på jorda.
For flere milliarder år siden var Mars trolig en varmere og våtere planet. Fantes det liv på kloden den gangen? Det vet vi ikke, men nye funn tyder på at hvis det fantes liv, kan det være kapslet inn i glass.
Glasset stammer fra et enormt meteornedslag. På denne tida var solsystemet fortsatt et vilt og uryddig kaos av tumlende steinblokker og småkloder.
De kolliderte med større kloder og laget blant annet kratrene på månen og Mars.
Da steinene slo ned i Mars, ble det en voldsom eksplosjon. Eksplosjonen laget varme. Varmen smeltet stein og sand. Smeltemassen ble til glass.
Første funn av glass på Mars
Tidligere trodde forskerne at dette glasset ikke ble bevart på Mars. De trodde at det ble ødelagt i eksplosjonens hete, da det reagerte med andre stoffer.
Nå har en amerikansk romsonde i bane rundt Mars funnet slikt glass, blant annet i krateret Hargraves, ikke langt nord for ekvator på Mars.
Bladrester i meteorglass på jorda
Hvordan kan gammelt liv bevares i glass? Ville ikke restene forkulles i den hete smeltemassen? Nei, viser tilsvarende funn på jorda.
Ett slikt funn er fra 2014. Amerikanske forskere hadde funnet rester av blader og organiske stoffer i glass fra to av flere meteornedslag i Argentina. Meteorene traff jorda for tre og ni millioner år siden.
Glasset hadde størknet og kjølnet så fort at bare de ytre lagene av bladene forkullet. De indre delene klarte seg.
Forskerne kunne studere flere millioner år gamle blader fra en gressplante. Den ligner på gresset som i dag vokser på pampasen i Argentina.
Bladdelene var bevart helt ned til mikroskopiske detaljer, ifølge en nyhetsmelding fra Brown University, der forskerne arbeidet.
Svak fargesignatur
Annonse
Glasset på Mars er funnet av andre forskere fra samme universitet. De har brukt et spektrometer på romsonden Mars Reconnaissance Orbiter. Spektrometeret måler hvor sterkt bakken reflekterer sollyset i forskjellige farger.
Denne fargesignaturen kan brukes til å bestemme hvilke stoffer det er på bakken. Men glass er ikke lett å oppdage på denne måten. Signaturen er svak, sammenlignet med mineralene i steiner i nærheten.
Forskerne fra Brown University måtte lage kunstig glass og marsstein i laboratoriet på jorda og måle lyssignaturen fra denne blandingen.
Sammen med dataprogrammer som hentet ut den spesielle spektralsignaturen, ga dette et sikkert svar: Flere kratere på Mars inneholder glass.
Nær lovende område
Glasset finnes i fjelltoppen som dannes i midten av kollisjonskrateret. Det er et enda sikrere tegn på at glasset faktisk ble dannet av smeltingen etter et meteornedslag. Men inneholder det rester av urgammelt liv?
Hvis Mars noensinne har hatt liv, ligger krateret Hargraves godt an. Det ligger nær en gammel kløft som har fått navnet Nili Fossae.
Ett av kraterne på Mars som inneholder glass, er Hargraves, markert i blått til høyre i bildet. Det ligger nær kløften Nili Fossae. Det kan ha vært et godt sted for liv for milliarder av år siden. Stedet er også en mulig landingsplass for den amerikanske marssonden Mars 2020. Denne sonden kunne ta glassrestene i nærmere øyensyn. (Foto: NASA/JPL- Caltech/Arizona State University)
Området rundt Nili Fossae ble trolig dannet på den tida da Mars var våtere og villere – og kanskje levende.
I dette området er det også rester av gamle rifter i skorpen hvor varme gasser fra planetens indre kan ha frest ut.
Slike rifter rundt undersjøiske vulkaner gir fortsatt næring til underlige livsformer i dypet av våre verdenshav.
Krateret Hargraves ligger også godt til på en annen måte. Ett av de mulige landingsstedene for romsonden Mars 2020 er nemlig i nærheten. En slik romsonde kunne undersøke glasset på nært hold og se rester av liv.
Bevart gjennom kalde og tørre tider
Glasset på Mars er noen milliarder år gammelt. Det er rundt tusen ganger eldre enn bladrestene i meteorglasset fra Argentina. Vil rester av liv bevares så lenge?
Etter planetens varme og fuktige ungdomstid ble Mars et tørt og kaldt sted. Det kan ha bevart glasset, ifølge sammendraget av studien i tidsskriftet Geology.
Referanse og lenker:
Kevin M. Cannon og John F. Mustard: Preserved glass-rich impactites on Mars, Geology Magazine, 5. juni 2015, doi: 10.1130/G36953.1, sammedrag.
