Rokker ved grunnfjellet

Den én milliard år gamle fjellkjeden sør i Skandinavia kan ha blitt til på en helt annen måte enn forskerne hittil har trodd. Ny gransking tyder på at en havbunnskorpe har sunket inn under Sør-Norge og skapt fjellene.

Publisert
Forsker Trond Slagstad mener at en langvarig subduksjon av havbunnsskorpe er årsak til utviklingen av Norges én miliard år gamle fjellkjede. Foto: NGU
Forsker Trond Slagstad mener at en langvarig subduksjon av havbunnsskorpe er årsak til utviklingen av Norges én miliard år gamle fjellkjede. Foto: NGU

Den nye modellen rokker bokstavelig talt ved det norske grunnfjellet. De nye forskningsfunnene kan få betydning for både mineralleting og rekonstruksjon av platebevegelser i jordskorpen.

Radikal retolkning

- Vi tror at en havbunnskorpe sank inn under den sør-norske kontinentalskorpen og at denne subduksjonen førte til dannelsen av den svekonorvegiske fjellkjeden, forteller forsker Trond Slagstad ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Hittil har den gjengse oppfatningen vært at to kontinentalplater kolliderte og bygget opp fjellkjeden, på samme måte som dagens Himalaya.

Den radikale retolkningen om utviklingen av den eldgamle fjellkjeden blir beskrevet i en ny artikkel i tidsskriftet Terra Nova. NGU-geologene Trond Slagstad, Mogens Marker, Torkil Røhr og Henrik Schiellerup, i samarbeid med den britiske forskeren Nick M. W. Roberts, snur dermed opp-ned på den tradisjonelle tenkningen om hvordan deler av det norske grunnfjellet er blitt til.

Professor Trond H. Torsvik ved Universitetet i Oslo, landets fremste ekspert på platetektonikk, synes funnene er svært spennende.

- Tolkningen har store konsekvenser for rekonstruksjoner av platebevegelser i prekambrium, sier han.

Himalaya-kollisjon

Berggrunnen i Sør-Norge består av restene av den forlengst nederoderte, cirka én milliard år gamle, fjellkjeden med granitter og gneiser.

Slik forklarer forsker Trond Slagstad den tradisjonelle geologiske tolkningen av den svekonorvegiske fjellkjeden:

- Teorien er at bergartene ble deformert for cirka én millard år siden i en kollisjon mellom kontinentene Baltica og Laurentia, eller dagens Nord-Amerika og Amazonia, dagens Sør-Amerika. Kollisjonen dannet en Himalaya-lignende fjellkjede.

- Da sammentrykkingen avtok og tyngdekreftene tok over, kollapset fjellkjeden og resulterte i en omfattende magmatisme, en glødende smeltemasse i de dypere lagene av jordskorpen, som blant annet skapte Iddefjordgranitten.

Andes-subduksjon

Ny omfattende kartlegging, bestemmelse av geologisk alder, samt geokjemiske undersøkelser, gjør at NGU-forskerne i stedet mener at en langvarig subduksjon av havbunnsskorpe utenfor den sørvestlige kontinentalgrensen av dagens Sør-Norge, er årsak til utviklingen av fjellkjeden. Det skal ha skjedd på samme måte som når platen fra Stillehavet subduserer under Andesfjellene i Sør-Amerika i dag.

- Hvordan kan man vite det?

Trond Slagstad trekker fram noen av beleggene for teorien:

- Vi har tidfestet at et magmatisk belte med granitter, Sirdalbeltet fra Mandal til Haugesund, ble dannet for mellom 1050 til 1020 millioner år siden. Granittene har en sammensetning som tyder på at de er dannet langs aktive kontinentalmarginer, nettopp der havbunnsskorpe synker inn under en kontinentalskorpe.

Samtidig tyder kartleggingen på at bergarter i Rogaland 20-30 millioner år senere ble sterkt deformert og omdannet ved temperaturer opp til 1000 grader celsius på cirka 20 kilometers dyp.

- Så høye temperaturer finnes ikke på tilsvarende dyp i kollisjonssoner, sier Slagstad, - derimot kan subduksjon skape et drag i den overliggende kontinentalskorpen som gjør det mulig for 1000 grader varmt mantelmateriale å stige opp og bidra til omdanning, eller metamorfose, av bergarter.

I kjølvannet av fjellkjededannelsen, for cirka 990 millioner år siden, ble det på nytt dannet granitter fra magma. Forskerne mener at dette igjen kan begrunnes ved subduksjon: - Strekkingen av den overliggende kontinentalskorpen kan forklare både sammensetning og geografisk fordeling av bergartene i området, sier Slagstad.

Dagens mineralforekomster

- Men hva kan dette bety for oss i dag?

- Retolkningen åpner for en ny måte å se på den magmatiske og metamorfe utvikingen av fjellkjeden, og åpner for bedre forståelse av mineralforekomster i regionen. Den er også viktig med tanke på globale rekonstruksjoner av superkontinentet Rodinia, som vi var en del av, fram til kontinentet begynte å sprekke opp for mellom 850 og 600 millioner år siden, mener forskerne.

- Et eksempel i ressurssammenheng er metallet molybden, forteller Trond Slagstad, - Europas eneste molybdengruve i drift ligger ved Knaben i Vest-Agder, og er den største av mange slike forekomster i Vest-Agder og Rogaland. Flere store molybdenforekomster ligger i Andesfjellene, og er dannet som et resultat av subduksjon under Sør-Amerika. Dette er det samme miljøet som vi mener Sirdalsbeltet i Vest-Agder og Rogaland representerer.

Han mener at forskerne etter hvert også kan forstå den magmatiske utviklingen av dette beltet, hvorfor bare deler av beltet ser ut til å ha molybdenforekomster, og om det er potensial for å finne hittil ukjente forekomster.