- Det er et paradoks at Norge har brukt to milliarder kroner på å utvikle verktøy for bassengmodellering basert på at undergrunnen har en konstant produksjon av varme. Resultatet kan bli betydelige feilberegninger, sier forsker Odleiv Olesen. Han leder laget for sokkelgeofysikk ved NGU og har sammen med NGU-kolleger og Statoil det siste året gransket varmestrømmen utenfor Midt-Norge.

Det er disse nye studiene som nå avdekker til dels store variasjoner i varmestrøm i jordskorpen under sedimentbassengene. Det betyr at temperaturen i noen av sedimentbassengene på sokkelen kan være annerledes enn man hittil har trodd.

Olje- og gassforekomster finnes i “Golden Zone”; i temperaturer mellom 60 og 120 grader celsius. Før man borer etter olje er det derfor viktig å vite hvilket dyp denne gylne temperatursonen befinner seg på.

Varmere granitt

- Hittil har vi trodd at grunnfjellet, eller det såkalte gneisunderlaget for sedimentbassengene, produserer noenlunde samme varme over store deler av kontinentalsokkelen. Men slik er det ikke, sier Olesen.

Forskerne har i utgangspunktet beregnet varmeproduksjon fra radioaktive grunnstoff som kalium (K), thorium (Th) og uran (U) i basementbergartene på land. Resultatene viser at den varierer med en faktor på 10.

- Ettersom magnetiske og gravimetriske data samtidig viser at disse bergartene på land fortsetter under sedimentbassengene på sokkelen, må vi anta at variasjonene på sokkelen er like store som på land. Det betyr at en varmere granittkropp, for eksempel, kan gi høyere temperatur i bassengene, sier Olesen.

Ny programvare

Grovt regnet kommer halvparten av varmen i bassengene fra mantelen under jordskorpen, nesten like mye fra jordskorpen under bassengene, og bare cirka 10 prosent fra avsetningsbergartene inne i selve bassenget.

Programvaren som utvikles i det nye Kontiki-prosjektet (Continental crust and heat generation in 3D), vil gi mye mer presis informasjon om nettopp varmeproduksjonen i basement og varmestrøm inn i de overliggende bassengene.

Mot Barentshavet

Nå fortsetter forskningen mot nord. Nylig fikk Olesens NGU-kollega Jan Reidar Skilbrei tilsagn fra Norges forskningsråd om å se nærmere på oppbyggingen av bergartene og varmeproduksjonen i det vestlige Barentshavet. Seks millioner kroner over fire år ble lagt på bordet gjennom forskningsrådets store program Petromaks. Rådet berømmer prosjektforslaget, som også Statoil har gitt tilsagt om å støtte med 1,8 millioner kroner.

- Det blir spennende å se hvilken betydning dette har for dannelsen av olje og gass. Resultatet kan bli en mer presis oljeleting, sier Odleiv Olesen.

Statoils kontaktperson i prosjektet, Øyvind Steen, forteller at metoden som utvikles for å finne varme - eller radiogene - granitter på norsk sokkel, også kan vise seg å bli nyttig i petroleumsleting utenfor Norge.