Jakter mineraler i jord i nord

Et knippe forskere tråler land og strand i Nordland på leting etter mineraler i løsmasser. Analyser i laboratoriet avgjør om innholdet er så interessant at leteselskaper ønsker å gå grundigere til verks.

Publisert

MINN-programmet:

Den geokjemiske kartleggingen i Nordland er en del av programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN). Regjeringen har gitt NGU og MINN et tilsagn om 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord.

Arbeidet startet i fjor og er et ledd i myndighetenes nordområdesatsing.

I 2011 utgjorde geofysiske målinger fra fly og helikopter over flere tusen kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark første del av MINN.

Den geologiske oppfølgingen ble i fjor gjennomført fra Repparfjord til Kautokeino i Vest-Finnmark, i Senja, Mauken og Altevatnet i Sør-Troms, og i Vesterålen. Geokjemisk arbeid ble utført på Nordkinn-halvøya i Finnmark.

Varsomt stikker Belinda Flem, forsker ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), spaden i torva. Vi er ute ved kysten, noen hundre meter fra Tranøy fyr i Hamarøy kommune.

Bilen er parkert ved den smale vegen, vi har fulgt signalene fra den bærbare GPS-en og tatt oss en kilometer ut i terrenget; krysset en myr, skrittet over et bekkefar og fulgt en smal sti mellom tuer med modne multer.

Et kilo jord

- Her kan vi forsøke å ta prøven, sier Flem mens hun løfter av torva og graver seg ned gjennom et humus-, utvaskings- og utfellingslag, helt til hun når berget.

Det nederste, forvitrede løsmasselaget har sin opprinnelse fra berggrunnen. Hun fyller en prøvepose med nærmere en kilo jord, skriver ned prøvenummer og jordtype, og fotograferer stedet.

- Av og til kan vi ta prøver bare noen centimeter under torva, andre ganger graver vi kanskje 40-50 centimeter. Vi tar fortrinnsvis prøver av morene, men også av forvitret materiale. Vi ønsker å finne materiale som speiler den omkringliggende berggrunnen, forteller Flem mens hun fyller igjen prøvehullet og tramper på plass torva.

Ti timer daglig

De nær tusen prøvepunktene, i Hamarøy, Tysfjord, Sørfold og Ballangen, er plottet på kart med en avstand på to ganger to kilometer. Dersom terrenget er uframkommelig skyver forskerne litt på de forhåndbestemte prøvepunktene.

Fem-seks forskere tar seg hver morgen ut i marka og til fjells; med bil, til fots eller med innleid helikopter. Etter to-tre uker skifter mannskapet. De fleste feltarbeiderne er fra laget for geokjemi, noen er fra grunnvann eller mineralressurser.

Prosjektet i Nordland pågår i en måneds tid, hver dag i ti timer fra klokka åtte om morgenen til klokka seks på ettermiddagen.

- Vi må videre, fastslår Belinda Flem, plukker med seg prøveposen, pakker ned spadene og slenger sekken på ryggen. Tilbake til bilen følger vi kartet og GPS-signalene mot en ny posisjon, før vi igjen beveger oss ut i terrenget til en ny prøvetaking. I lett terreng rekker forskerne å plukke med seg fem-seks prøver i løpet av en dag.

Avvik fra normalen

Tilbake på basen om kvelden, i dette tilfellet Hamarøy Hotell i Innhavet, leverer feltarbeiderne inn sine funn, laster all informasjon over fra GPS til PC, og planlegger neste dags arbeid.

Forsker Malin Andersson, som leder første del av sommerens geokjemiske feltarbeid i Nordland, sier at det er tidligere undersøkelser av jordprøver som har vist at noe i dette området, og spesielt tysfjordgranitten, er interessant. Enkelte steder inneholder tysfjordgranitten rene forekomster av kvarts eller feltspat.

- Vi analyserer jordprøvene for en rekke grunnstoffer. Resultatene vil avdekke om noen områder viser forhøyede verdier – såkalte anomalier.

- Dersom vi finner spesielle eller store anomalier kan det være interessant for prospekterings- og leteselskaper, som jakter på sjeldne jordartsmetaller og edelt metall i norske berg, sier Andersson.