Istidsgeologi som flasker seg

Det startet som et tungt, oljefinansiert grunnforskningsprosjekt med fokus på løsmasseavsetninger og istidsgeologi på Jæren. Nå, mer enn femten år senere, er alt klart for tapping av krystallrent kildevann på flaske.

Publisert
Kummene på gården til Tobias Skretting på Jæren samler klart og friskt kildevann fra grunnen
Kummene på gården til Tobias Skretting på Jæren samler klart og friskt kildevann fra grunnen

Prosjekt: "Kvartær stratigrafi på Jæren"

  • Dette var et grunnforskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd og oljeselskapene Norsk Agip og Enterprise.
     
  • Forsker Eiliv Larsen ved NGU, professor Hans Petter Sejrup ved UiB og professor Jon Landvik ved UMB sto bak prosjektet.
     
  • Prosjektet startet i 1992. Feltarbeidet, i form av dypboringer og seismikkskyting, ble avsluttet i 1995, men innsamlet datamateriale var grunnlag for analyser og forskning til godt innpå 2000-tallet.
     
  • Fire personer tok doktorgrad knyttet til prosjektet blant annet NGUs Knut Stalsberg.
     
  • Prosjektet resulterte i et større antall hovedfagsoppgaver og artikler i internasjonale tidsskrift.
     
  • Funn forskerne gjorde førte til at teorien om Norskerennabreen fikk nytt liv. Forskertroikaen kunne påvise at en slik hurtiggående brestrøm gikk langs kysten og var en viktig del av innlandsisens dreneringssystem

Da forskerne startet prosjektet “Kvartær stratigrafi på Jæren”, var målet å finne ny kunnskap om isens bevegelser og påvirkning på landskapet i Rogaland.

Lite ante de om at resultatene deres skulle gi grunnlag for produksjon og salg av kildevann. Nå er det store sjanser for at nettopp det vil skje.

Kartleggingen viste at de tykke lagene med leirholdig morenejord skjulte store grusavsetninger og et grunnvannsreservoar med topp kvalitet. Dette vil lokale krefter nå gjøre butikk på.

Gull i gamle rapporter

– For meg har analyseresultatene fra NGUs undersøkelser vært gull verdt å ha, sier Tobias Skretting.

Han står bak selskapet Morene kildevann og planlegger storstilt produksjon av flaskevann fra gården Skretting i Hå kommune på Jæren.

Undersøkelsene forskerne gjorde har, ifølge ham, gitt vannprosjektet en faglig tyngde og seriøsitet som har vært viktig for å trenge gjennom i byråkratiet.

Både kommunen, fylket, NVE, miljøvernmyndighetene og Mattilsynet har nemlig stilt krav om ulike analyser, utredninger og overvåkningsprogram. Mange av disse spørsmålene har funnet svar i de gamle forskningsdataene.

– Jeg vet ikke om vi hadde kommet dit vi er i dag hvis vi ikke hadde hatt dette grunnlagsmaterialet, sier Skretting.

Nyttig kunnskap

Eiliv Larsen ved NGU, en av forskerne som tok initiativet til det opprinnelige forskningsprosjektet, mener dette er et stjerneeksempel som viser hvor viktig grunnforskning er.

– Hvis vi hadde fått krav om å komme opp med en nytteverdi den gang da vi startet prosjektet, hadde vi ikke klart det. Dette var forskning for å framskaffe kunnskap.

– Men nå, 10–15 år senere, kommer arbeidet vårt til nytte på måter vi aldri kunne ant noe om den gang, slår han fast.

Fem år er nå gått siden Skretting begynte å fundere over hvordan han best kunne utnytte grunnvannsressursene på gården sin. Først tilbød han vannet som kjølemiddel til ferdigmatfabrikanten Fjordkjøkken sitt anlegg i kommunen. Da de sa nei, valgte han å satse på flaskevann i stedet.

Ingen designerdråper

I design og navnevalg spiller produsentene av Morene kildevann bevisst på den geologiske opprinnelsen til vannkilden de tapper fra.
I design og navnevalg spiller produsentene av Morene kildevann bevisst på den geologiske opprinnelsen til vannkilden de tapper fra.

Planen er å distribuere vannet via butikker i de største byene på kontinentet.

Skretting er nøye med å presisere at de ikke stiler mot å lage et nytt “Voss”- vann. Designerflasker med dyre dråper og Madonna på kundelisten er ikke hans stil.

Han håper derimot at de kan selge vann til helt vanlige folk som er avhengige av å kjøpe vann fordi de ikke har skikkelig drikkevann i kranene sine. Nå venter han bare på at investorene skal si ja, så kan tappeanlegget bygges og de første vogntogene med vann kan sette kursen mot kontinentet allerede neste sommer.

Håpet er at de skal kunne fylle 12 000 halvlitersflasker hver time, noe som betyr at et vogntog med vann vil forlate Jæren hver fjerde time.

Skretting mener det er et produksjonsvolum vannkilda vil tåle helt fint. Reservoaret rommer trolig et sted mellom 450 og 600 millioner liter, og tilsiget kommer fra et større område innover heiene på Høgjæren.

Nøyaktig hvordan vannstrømmen går er vanskelig å si siden geologien i området er kompleks.

Beskyttet reservoar

Kildevannet ligger lagret i grusmassene under tykke lag med leirholdig morenejord. Den beskytter reservoaret mot forurensning og miljøpåvirkning mens grusen fungerer som et digert filter og fjerner organiske partikler og annet smuss.

– Vi har ikke montert noen form for renseanlegg på kilda. Her sørger naturen selv for at vannet er friskt og trygt å drikke, sier Skretting fornøyd.

Nå i høst fikk Tobias Skretting tillatelse til å bygge produksjonshallen der vannet skal tappes på flasker.
Nå i høst fikk Tobias Skretting tillatelse til å bygge produksjonshallen der vannet skal tappes på flasker.

Generelt sett er det norske landskapet sterkt preget av de mange istidene vi har hatt. De fleste steder har isen skrapt seg helt ned på grunnfjellet og skurt bort den tidlige historien til landet vårt, men Jæren er annerledes.

– Jæren er unik i norsk sammenheng og nærmest et lite stykke Danmark, forklarer Eiliv Larsen.

– Her har ikke isen fart like brutalt fram, og løsmasser fra flere istider er avsatt oppå hverandre. Dermed kan kvartærgeologene bore seg nedover i historien og hente fram fakta om tidligere istider i Norge.

Boret historiske hull

Larsen poengterer at de tykke løsmasselagene på Jæren har vært kjent blant geologer lenge. Faktisk ble det foretatt dypboringer på Jæren etter fossilt brennstoff allerede i 1870-årene. Da lette forskerne etter kull.

Den letinga forble resultatløs, men dataene fra undersøkelsene var til inspirasjon for de tre som sto bak “Kvartær stratigrafi på Jæren”. Faktisk valgte de å gjennomføre de først boringene sine på samme sted som det ble lett etter kull i 1872.

– Vi lette ikke etter fossile brennstoff, men det var jo et artig historisk poeng likevel da, sier han.

Og nå ser det da altså også ut til at brønnboringen også vil skape arbeidsplasser og penger i kassa, om enn på et ganske annet og mer miljøvennlig område enn det de gamle kull-leterne så for seg.