For 20 000 år siden lå det tykk is lå over Norge og de andre skandinaviske landene. Den strakte seg videre over Barentshavet og Svalbard og mot Norskehavet. Ytterst brakk store isfjell av og drev utover i havet, slik vi ser ved kysten av Antarktis og Grønland i dag.

Isen bandt opp så mye vann at det globale havnivået var 120–130 meter lavere enn i dag.

Så steg havet. Til nå har forskerne trodd at det var smeltevann fra Nord-Amerika og Antarktis. En ny studie viser at Norge og Barentshavet kan ha bidratt nesten like mye.

Brått varmt

En brå varmeepisode for 14 650 år siden satte fart i issmeltingen i vår del av verden. I løpet av 300–500 år brakk det av enorme mengder is og smeltet i Norskehavet og Polhavet.

Det er konklusjonen i en artikkel publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.

– Resultatene viser at selv en gigantisk innlandsis kan forsvinne raskt når klimaet endrer seg, særlig om den hviler på havbunn, sier Jo Brendryen.

Han er forsker ved Bjerknessenteret, K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning og Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen. Brendryen ledet arbeidet med den nye studien, sammen med kolleger i Bergen og fra Universitetet i Tokyo.

Sporer smeltevann til Europa

Den tykke isen over land og hav begynte sakte å trekke seg tilbake. Så, for 14 650 år siden ble det brått mye varmere i luften over Nord-Atlanteren.

Iskjerner på Grønland har vist at temperaturen der steg 14 grader i løpet av noen få tiår. Temperaturstigningen satte fart i smeltingen. I løpet av 340 år steg det globale havnivået 12–14 meter.

Tidligere forskning har indikert at isen over det som i dag er Barentshavet og kontinentalsokkelen var borte allerede før den brå oppvarmingen begynte. Derfor har forskerne antatt at nesten alt smeltevann som nådde havet, må ha kommet fra den store innlandsisen over Nord-Amerika og fra Antarktis.

Men hva om de har tatt feil? Hva om isen i Barentshavet slett ikke var borte? Hva om det heller var i denne perioden den smeltet bort?

Karbon viser tiden

Jo Brendryen og kollegene har rekonstruert selve tidsskalaen for Norskehavet i tiden mellom 21 000 og 12 500 år siden. Den nye tidsregningen flytter issmeltingen i havområdene 1500–1700 år fremover i tid. Da faller flommen av smeltevann fra vår del av verden sammen med den brå stigningen i havnivå.

Paleoklimaforskere studerer klimaet slik det var før vi fikk måleinstrumenter. Til studier av havet kan de bruke fossiler hentet fra havbunnen. Disse fossilene kan fortelle om hvordan klimaet var på den tiden da organismene levde. Men det er ikke nok å beregne selve klimaet.

For å bruke fossilene, må de tidfestes. Det kan gjøres på flere måter.

En av de vanligste metodene er karbon-14-datering. Mengden karbon-14, også kalt C-14, i noe som har levd, forteller hvor gammelt det er. Helt enkelt er det likevel ikke.

Forholdet mellom C-14-alder og virkelig alder varierer, særlig i havet. Man trenger det som på fagspråket heter en omregningskurve.

Jo Brendryen og kollegene har laget en ny kurve som korrigerer den gamle tidsskalaen for C-14 i Norskehavet. Resultatene bygger på kalkskall funnet i sedimenter fra bunnen av Norskehavet. Forskerne sammenlignet C-14-alderen deres med dataserier med kjent tid fra andre steder.

Opp til åtte meters stigning

– Hvis man har tatt skjell fra en morene på kontinentalsokkelen, målt C-14 og brukt de gamle kurvene til å kalibrere alderen, har man fått 1500–1700 år feil, sier Jo Brendryen.

Resultatene deres skyver isens tilbaketrekning fra kontinentalsokkelen utenfor Norskekysten og i Barentshavet fremover i tid.

Is forskerne trodde var borte for 15 500 år siden, kan ha blitt liggende til varmeperioden for rundt 14 650 år siden og smeltet bort da, i løpet av 300–500 år.

Ismengden tilsvarte 5–8 meters global havnivåstigning, i gjennomsnitt 1,6 centimeter per år. Det er sammenlignbart med de mest alvorlige scenariene for issmelting i Antarktis de neste hundreårene.

Fortidens is tester dagens modeller

Isstrømmene i Vest-Antarktis og ved kysten av Grønland har det til felles med istidsisen over Barentshavet at det er landis som strømmer utover havbunnen. Sjøvann som trenger innunder isen, kan føre til raskere smelting.

– Det er svært usikkert hvordan dagens innlandsis på Grønland og i Antarktis vil reagere i et varmere klima, sier Brendryen.

Nå skal han og kollegaene bruke fortidens is til å teste og trene opp modellene som de bruker til å studere de store innlandsisene. Med det håper han å bidra til sikrere beregninger av havnivået i fremtiden.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan iskjempene oppfører seg når de vekkes, sir Brendryen.

Referanse:

Jo Brendryen mfl: Eurasian Ice Sheet collapse was a major source of Meltwater Pulse 1A 14,600 years ago. Nature Geoscience, 2020. https://doi.org/10.1038/s41561-020-0567-4 Sammendrag

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

• 

  Mer farlig åreforkalkning i kransarteriene hos menn enn hos kvinner

• 

  Mindre røyking under pandemien

• 

  Flere dør av hjerte- og karsykdommer mange år etter kompliserte svangerskap

• 

  – Det har ikke blitt større politisk avstand mellom kjønnene

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.