Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Isstrømmen på den sørvestlige delen av Grønland ser ut som en motorvei av is.

Fronten av viktig isbre går snart i nedoverbakke mot havet

Jakobshavn-breen på Grønland kan ha nådd et vippepunkt. Denne breen står allerede for størsteparten av isen som blir ført ut til havet.

Publisert

Flere steder langs kysten av Grønland finner man store isstrømmer, eller elver av is. Spesielt isstrømmen i nordøst og langs vestkysten bidrar til store mengder is som forsvinner ut i havet.

Isstrømmen ved byen Ilulissat er målt til den raskeste isstrømmen på Grønland, med en maksimumsfart på 18 kilometer i året målt i 2012.

Forskning publisert av forskerne Nadine Steiger og Karita Kajanto ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, viser at Jakobshavn-isbreen ved Ilulissat er en av de mest sårbare på Grønland.

Topografien i fjordbunnen under isen har mye å si for hvor mye isen trekker seg tilbake. I dag står isen ved en grunne, trekker den seg ytterligere tilbake går fronten av breen i nedoverbakke.

Forskerne mener derfor at isen er ved et vippepunkt, der man trenger en kuldeperiode som er lengre og kaldere enn den lille istiden for igjen å kunne vokse.

Gigantiske isfjell

Jakobshavn-breen ligger ved Isfjorden ved byen Ilulissat på vestkysten av Grønland. Denne breen og fjorden sender gigantiske isfjell ut i Atlanterhavet.

Mellom 2001 og 2003 mistet Jakobshavn-breen den 15 kilometer lange flytende bretungen som stakk ut i fjorden.

– Trolig kom isfjellet som senket Titanic her i fra, sier Kerim Nisancioglu, professor ved institutt for geovitenskap og forskningsleder ved Bjerknessenteret i dette foredraget på Lærernes dag (se 13 minutter inn i video).

Denne videoen fra 2008 viser en slik gigantisk kalving fra Jakobshavn-breen. Veggen av is i videoen er flere hundre meter høy, og det vi ser over vannet er bare en liten del av selve isfjellet.

Istrømmen smøres fra undersiden

Det er når Grønlandsisen møter det relativt varme saltvannet, at den får denne kalvingen av store isfjell ut i fjordene. I tillegg smelter Grønlandsisen på overflaten.

Når isen smelter på overflaten, dannes store smeltevannsdammer. Vannet i dammene dreneres, det går elver av vann på overflaten og noen steder dannes det store trakter ned til bunnen.

Når man får vann under isen, endres dynamikken i isbreen.

Vannet fungerer som smøring for isen, og isbreen flyter raskere enn når den ligger på fjell. Tyngdekraften trekker den nedover mot havet.

Bidrar til havnivåstigning

Sammen med isen på Antarktis er Grønlandsisen den som bidrar mest til økende havnivåstigning i verden.

Av flere årsaker vil vi ikke merke havnivåstigningen like mye i Norge som i land rundt ekvator. Lavtliggende Stillehavsøyer og land som Bangladesh vil merke endringene i havnivået aller mest.

I videoen under forklarer forsker Kristin Richter hvordan havnivået endres ulikt på ulike steder i verden. På grunn av tyngdekraften, kan vi forenklet si at det alltid er flo ved Grønland.

Referanser:

Nadine Steiger mfl.: Simulated retreat of Jakobshavn Isbræ since the Little Ice Age controlled by geometry. The Cryosphere, 2018. Doi.org/10.5194/tc-12-2249-2018

Karita Kajanto mfl.: Present day Jakobshavn Isbræ (West Greenland) close to the Holocene minimum extent. The Cryopshere, 2020. Doi.org/10.1016/j.quascirev.2020.106492

H.K.H Kronprins Haakon deltar i Universitetet i Tromsøs jubileumsekspedisjon over Grønland. Ved starten i Ilulissat møtte ekspedisjonen med UiT-rektor Dag Rune Olsen forskerne Dorte Dahl-Jensen, professor ved Københavns Universitet og Kerim Hestnes Nisancioglu, professor ved UiB og forskningsleder ved Bjerknessenteret.
Powered by Labrador CMS