I dag har Hardanger et mildt klima, bratte fjellsider og gode epler.
Ved slutten av forrige istid var situasjonen annerledes, da fjorden var dekket av kilometer med is.
Isbreen strakk seg fra Hardangervidda i øst og ut til Halsnøy i vest. Landskapet på Vestlandet var ikke ulikt kysten av Grønland i dag, med gigantiske isbreer som fylte fjordene.
I en ny studie viser forskere ved UiB, Bjerknessenteret, UNIS og Stockholms Universitet, hvordan klimaendringer fikk den store isen som dekket Hardanger til å kollapse for rundt 11 000 år siden. Studien er nå publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews.
Blant de hurtigste nedsmeltingene vi kjenner til
Under istiden lå innlandsisen som et kaldt teppe over hele Norge. Langs kysten av Vestlandet fløt det store isfjell.
Etter hvert som temperaturen steg og klimaet ble betydelig varmere, begynte isbreen i Hardangerfjorden å smelte hurtig.
– Det var en dramatisk oppvarming da istiden tok slutt. Klimaet ble flere grader varmere på bare noen tiår. Nedsmeltingen av breen i Hardangerfjorden var så hurtig at den er blant de raskeste vi kjenner til på verdensbasis, sier Henning Åkesson som har ledet arbeidet.
Studien er resultatet av tett samarbeid mellom isbreforskere, geologer og eksperter på historiske klimaendringer og gir ny kunnskap om hvordan hardangerfjordbreen forsvant.
Gjennom datasimuleringer har de fått et godt bilde over nedsmeltingen. Breen reagerte kraftig på klimaendringene og trakk seg tilbake totalt 125 kilometer.
Hardangerfjordbreen forsvant helt etter 500 år, som tilsvarer en tilbaketrekning på 250 meter i året.
Dette er omtrent de hastighetene man måler i fjordene på Grønland i dag, som følge av global oppvarming.
3D-modell av Hardangerfjorden.(Foto: Fra animasjon av Eli Muriaas)
Undersjøisk landskap avgjør fart
– Når gradestokken stiger, smelter isbreene. Det er logisk, men tempoet på tilbaketrekningen kan variere voldsomt. Vi ser at det undersjøiske landskapet har en avgjørende rolle, sier Åkesson.
Han viser til et eksempel utenfor Jondal, der fjorden er nærmere 900 meter dyp.
Litt lengre ute i fjorden, mellom Rosendal og Jondal, gikk tilbaketrekningen tregt. Her blir fjorden stadig grunnere innover fra kysten, til man når en fjordterskel på 500 meter dyp.
Slike grunne terskler bremser fjordbreer, og smeltende breer kan bli hengende flere tiår på slike «fjellknatter» på fjordens bunn, selv om klimaet skulle tilsi at breen fortsatte å trekke seg raskt tilbake.
– I en slik situasjon er det fort gjort å bli lurt til å tro at tilbaketrekningen av en bre har stoppet opp. Derfor er det så viktig å vite hvordan det undersjøiske landskapet ser ut, påpeker Åkesson.
Annonse
Over terskelen
Når isen først kommer over terskelen, endrer bildet seg. Da bærer det utfor.
Studien fra Hardangerfjorden etter istiden er et godt eksempel på dette. Da isen først var smeltet over terskelen sør for Jondal, gikk det hurtig.
Fra terskelen er det «nedoverbakke» innover i fjorden i nesten 30 kilometer, før det gradvis blir grunnere inn mot Eidfjord.
Forskerne viser at breen i en periode gikk tilbake 10 meter per dag, altså flere kilometer i året.
– Da gikk tilbaketrekningen så fort, at hvis vi tenker oss at vi satt på fergen Tørvikbygd – Jondal på denne tiden, så kunne man sett tilbakegangen med det blotte øye mens man spiste sin svele, sier Åkesson.
Her kan du se en animasjon av issmeltingen i Hardangerfjorden:
Videoen er laget av Bjerknessenteret.
Gir innsikt om dagens isbreer
Ifølge Åkesson gir funnene om hardangerfjordbreens kollaps ny innsikt i klimaendringenes påvirkning på isbreene våre i dag, som for eksempel på Svalbard og Grønland.
Temperaturendringer lik de som fant sted da istiden tok slutt, er nå i ferd med å skje med global oppvarming. Temperaturøkningen har stor betydning for isen på Grønland.
Forskere har lenge vært bekymret for Grønlandsisens helsetilstand, der mange av isbreene de siste 20 årene har begynt å skli mye raskere og gått tilbake mange kilometer.
Nedsmelting av isen på Grønland har ikke bare stor betydning for kystlandskap, dyreliv og lokalbefolkningen på øya. Smeltende is bidrar til havnivåstigning på global skala.
Annonse
På lang sikt står hele den store innlandsisen i fare for å smelte vekk. Dersom hele isen smelter bort, vil det globale havnivået øke med sju meter, men det er ikke ventet før om hvert fall 1000 år.
Fra Ilulissat (Jakobshavn) vest på Grønland og fjorden.(Foto: Kerim Nisancioglu / UiB)
