I mai i år våknet vulkanen Nyiragongo øst i Kongo til liv igjen etter nesten 20 år. Forrige gang vulkanen hadde utbrudd var i 2002. Da rant lavaen inn i millionbyen Goma. 250 mennesker omkom.

– Nyiragongo er en veldig spesiell vulkan fordi den har svært silisiumfattig lava, forteller professor i geologi ved Universitetet i Bergen, Atle Rotevatn. Han er gjest i episoden Vulkanbonanza av podcasten UiB Popviten.

Mens lava med mye av grunnstoffet silisium renner langsomt, omtrent som varm asfalt, har silisiumfattig lava en konsistent som ligner mer på sjokoladesaus.

– Nyiragongo har svært bratte flanker, og den ligger bare ti kilometer fra millionbyen Goma. På vei nedover fjellsidene kan lavaen komme opp i en hastighet på flere titalls kilometer i timen. Det klarer man ikke å løpe fra, sier Rotevatn.

Uforutsigbar

Vulkanutbrudd kan varsles ved hjelp av avanserte målinger av blant annet bevegelser og temperaturendringer i bakken.

– Men vulkaner kan være utrolig uforutsigbare. Alle tegnene kan være til stede uten at det skjer noe. Samtidig kan det komme et utbrudd nesten uten forvarsel, forteller Rotevatn.

I Nyiragongo er situasjonen ekstra krevende fordi det østlige Kongo er et konfliktområde som mangler grunnleggende infrastruktur som kreves for å overvåke situasjonen.

– For eksempel er mange av systemene avhengig av stabil tilgang til strøm og internett. I tillegg gjør den ustabile politiske situasjonen i Kongo at overvåking og varsling er vanskelig, sier Rotevatn.

Det gjør at han vurderer Nyiragongo som en av de farligste aktive vulkanene vi vet om i verden i dag.

Ond vind

Et annet problem med Nyiragongo er at lavaen i denne vulkanen inneholder svært mye CO2. Denne gassen siver ut rundt selve vulkanen også når den ikke har utbrudd.

– Det finnes flere eksempler på at gassen, som samler seg i fordypninger i terrenget, har tatt livet av både mennesker og dyr. Barn og eldre er spesielt utsatt. De har et eget ord for dette fenomenet, mazuku, som betyr ond vind på swahili, sier Rotevatn.

Store mengder CO2 er også oppløst i bunnlagene til innsjøen Lake Kivi rett ved Nyiragongo. Nå frykter forskerne at bevegelser i bakken skal forstyrre denne gassen og forårsake et såkalt limnisk utbrudd hvor CO2 slippes løs og brer seg ut over byene langs innsjøen.

– Noe lignende skjedde i Kamerun i 1986. Da førte et limnisk utbrudd i innsjøen Lake Nyos til at 1800 mennesker ble kvalt, sier Rotevatn.

I episoden forteller han om hvordan vulkaner dannes, om ulike typer utbrudd og han lister opp noen av de mest spektakulære utbruddene vi kjenner til. Hør episoden her eller søk på Popviten i podcast-spilleren din:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER