Bakgrunn: Dinosaurene: Kanskje ikke helt som du trodde

Stammer din dinosaurkunnskap fra Jurassic Park og illustrerte leksikon fra 80-tallet? Ja, da er det kanskje på tide å oppdatere seg.

Publisert
De tidlige paleontologene trodde at apatosaurusen var for tung til å leve på landjorda, og at de i stedet holdt til i sumper. Nyere forskning viser at dette ikke stemmer. I denne illustrasjonen fra 1897 er dinosauren også fremstilt med feil hodeform og kroppspositur. (Foto: Illustrasjon: Charles R Knight)
De tidlige paleontologene trodde at apatosaurusen var for tung til å leve på landjorda, og at de i stedet holdt til i sumper. Nyere forskning viser at dette ikke stemmer. I denne illustrasjonen fra 1897 er dinosauren også fremstilt med feil hodeform og kroppspositur. (Foto: Illustrasjon: Charles R Knight)

Visste du at brontosaurusen egentlig heter Apatosaurus? At den utrolig skumle velociraptoren i Jurassic Park egentlig ikke var større enn en stor hund, og var dekket av fjær? At Archaeopteryx, urfuglen, kanskje ikke er en fugl allikevel?

Nei? Du er ikke alene. Det har vært en rivende utvikling i kunnskapen om dinosaurer og andre fortidsdyr de siste tiårene.

Det er selvsagt ikke lett å vite med sikkerhet hvordan livet var for mange millioner år siden, og mye av “kunnskapen” vil nødvendigvis være basert på kvalifisert gjetning. Og har man ikke alle bitene av puslespillet, kan det ofte bli helt feil.

Sløve langhalser

Da de store langhalsede dinosaurene, sauropodene, først ble oppdaget, reagerte forskerne på at de hadde så liten munn. De mente dinosaurene umulig kunne tygge i seg mer mat enn det absolutte minimumet for en så stor kropp.

De måtte ha vært så svake at de ikke klarte å løfte halen over bakken, og bare kunne holde seg oppreist ved å leve i sumper der vannet støttet opp.  En relativt sannsynlig forklaring basert på de tilgjengelige funnene.

Etter mange tiår begynte bildet av sløve semiakvatiske kjemper derimot å slå sprekker. Ingen skjeletter ble funnet der det hadde vært vann, og rekonstruksjoner viste at halen mest sannsynlig ble holdt i været.

Dessuten løste nye funn mysteriet med den lille munnen. Langhalsene fikk i seg nok næring fordi de ikke trengte å tygge maten. Som mange fugler i dag, malte de opp maten i en krås, nederst i magen. Nå mener man at sauropodene var livlige dyr som kanskje til og med kunne reise seg opp på to bein, eller bruke halen til forsvar mot rovdyr.

Elsebeth Thomsen, førsteamanuensis i geologi og spesialist i paleontologi og historisk geologi ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet, bekrefter at det har kommet mange nye oppdagelser innen feltet de siste årene.

– Dette at mange dinosaurer hadde fjær, for eksempel, det er det ikke så lenge siden man oppdaget. Det aller siste er at noen forskere har funnet ut hvilke farger fjærene har hatt på enkelte dinosaurer, opplyser Thomsen.

Tekniske muligheter

Hun forteller at det ofte er to grunner til at forskere forandrer mening.

– All forskning går fremover. Det ligger jo i forskningens natur at man nesten alltid finner noe nytt. Når det gjelder paleontologi har det vært en rivende utvikling i tekniske muligheter de siste tretti årene. Nå har vi CT-skanning, 3D-skanning, ultrafiolett lys og mange andre metoder som kan avsløre ting som tidligere har vært skjult i fossilene, forklarer hun.

– Den andre kilden til ny informasjon, er selvsagt nye og bedre bevarte fossilfunn. Fossiler med avtrykk av huden, fjær og andre detaljer.

Det finnes også eksempler på at nye fossilfunn gjør at vi ser en art i et helt nytt lys.

– Som oviraptoren – eggstjeleren. Det første eksemplaret ble funnet oppå noen egg, og forskerne antok at den lille rovdinosauren var der for å spise dem. Nylig fant forskere nye fossile egg, disse med utviklede fostre inni. Fostrene viste seg å være baby-oviraptorer, i egg som lignet svært på eggene i den første fossilen. Den stakkars dinosauren som ble tatt for å være en eggtyv, var mest sannsynlig en mor som passet på sine egne egg, humrer Thomsen.

Fugl eller dinosaur?

De siste årene har man funnet spesielt mange godt bevarte fossiler i Kina, og paleontologene klarer ikke alltid å bli enige om hvordan man skal tolke disse.

Forskere har funnet ut at microraptoren var kledt i sorte skinnene fjær, ikke ulikt noen av dagens kråkefugler. Her er en kunstners tolkning av hvordan Archaeopteryx kan ha sett ut. (Foto: (Illustrasjon: Nobu Tamura / Wikipedia))
Forskere har funnet ut at microraptoren var kledt i sorte skinnene fjær, ikke ulikt noen av dagens kråkefugler. Her er en kunstners tolkning av hvordan Archaeopteryx kan ha sett ut. (Foto: (Illustrasjon: Nobu Tamura / Wikipedia))

Da et nesten komplett fossil av Archaeopteryx ble funnet på slutten av 1800-tallet, kunne man se tydelige spor av fjær. Arten ble hyllet som den definitive linken mellom dinosaurer og fugler. Den ble kalt urfuglen, og ble sett på som forfaren til alle moderne fugler.

Den siste tiden har det altså blitt gjort funn av flere nye små fjærkledte dinosaurarter, og i 2011 lanserte kinesiske forskere en teori om at Archaeopteryx faktisk ikke var en fugl i det hele tatt, men en liten dinosaur.

– Derom strides altså de lærde, med de kinesiske forskerne på den ene siden, og særlig en australsk forskergruppe på den andre siden. Foreløpig er vel den gjengse mening fortsatt at Archaeopteryx systematisk skal plasseres som fugl og ikke dinosaur, sier Thomsen.

Velociraptoren vare en av de mest skremmende dinosaurene i Jurassic Park. I virkeligheten veide den knapt 15 kilo, mindre enn en moderne kalkun. (Foto: UiP)
Velociraptoren vare en av de mest skremmende dinosaurene i Jurassic Park. I virkeligheten veide den knapt 15 kilo, mindre enn en moderne kalkun. (Foto: UiP)

Det kan nemlig ta lang tid før nye teorier blir allment anerkjente i paleontologien, og selv da sitter de gamle teoriene lenge i den vanlige befolkningen. Et eksempel finner du på neste side om brontosaurusen/apatosaurusen, og det er nok mange som fortsatt tror på myten om den dumme, sløve, uelegante dinosauren. 

Fan av Jurassic Park

Skal vi tro Thomsen er det viktigste for forskerne at vanlige folk er interesserte i feltet, ikke nødvendigvis at de sitter inne med den aller nyeste kunnskapen.

Monstersuksessen Jurassic Park for eksempel, er kjent for de kunstneriske frihetene filmskaperne har tatt når det gjelder dinosaurfakta, men Thomsen synes ikke det gjør så mye.

– Den skapte jo en voldsom fornyet interesse for dinosaurer og andre forhistoriske dyr, og det er vi selvsagt bare glade for. Er folk interesserte, så spør de, og da kan vi rette opp i feilene.

– Filmen burde jo for eksempel egentlig ikke hete Jurassic Park, i og med at de fleste dinosaurene de har med er fra krittiden, ikke jura, smiler hun.

Kilder:

Robert T. Bakker, The Dinosaur Heresies (1986)

Stephen Jay Gould, Bully for Brontosaurus (1992)

Matt Kaplan, Archaeopteryx no longer first bird (2011). Nature.com