Musefedre med fedme overførte problemene til sønner og sønnesønner. (Illustrasjonsfoto: Janson George / Shutterstock / NTB scanpix)
Fikk fedme av bestefar
Nye museforsøk viste at fedme hos far ga helseproblemer til både sønn og sønnesønn. Arven gjorde at etterkommerne reagerte voldsomt på usunn mat.
Det er mye som tyder på at fedme og tilhørende problemer kan overføres mellom generasjoner.
Undersøkelser har for eksempel vist at overvekt i svangerskapet øker risikoen for at barnet i magen får vektproblemer. Forskning på mus peker mot at fedme i svangerskapet faktisk kan omprogrammere forbrenningen hos ungen.
Og nå antyder altså en ny studie at også fars fedme kan ha stor innvirkning. Ikke bare på neste generasjon, men den etter i tillegg.
Fikk problemer med søplemat
Studien er gjort på mus.
Jennifer E. Cropley og kollegaene hennes lot fete hannmus pare seg med normalvektige hunner. Så undersøkte de hvordan det gikk med ungene.
Til å begynne med så det ut til at barna hadde en normal forbrenning. Så lenge de fikk vanlig musefôr, lignet de til forveksling på avkommet til slanke mus.
Men da musene fikk tilgang på en vestlig søplemat-diett med mye fett og sukker, ble det en tydelig forskjell. Barna av fete fedre ble tykkere enn de andre musene, og utviklet raskt tegn på metabolske problemer, som fettlever og pre-diabetes.
Så hva ville skje med neste generasjon?
Sønnesønner i trøbbel
Forskerne lot sønner av fete fedre pare seg med slanke hunnmus. Men de passet på at sønnene som paret seg bare hadde levd på vanlig fôr, og dermed verken hadde vært fete eller hatt fedmerelaterte helseproblemer selv.
På denne måten kunne forskerne utelukke at sønnens eget helsetrøbbel ville påvirke helsa til sønnesønnen.
Det viste seg imidlertid at også sønnesønnene hadde like store problemer i møtet med vestlig søplemat. Selv om fedrene deres var slanke og fine. Reaksjonen måtte altså skyldes arv fra den tykke bestefaren.
Men ikke arv i vanlig forstand.
Miljøet påvirker genene
Det handler om epigenetikk.
Det betyr at vi ikke finner forandringer i selve genene, men i reguleringen av måten genene virker på. Stadig mer forskning peker mot at miljøet vi lever i kan gi slike epigenetiske forandringer, som kan følge med til generasjonene etter.
Det er ennå for tidlig å si hva de nye funnene om fedme hos far har å si for oss. Vi vet ikke om den samme effekten gjelder hos mus og mennesker.
Men hvis det viser seg at den gjør det, kan ny kunnskap på dette området få mye å si for forståelsen av epidemien av fedme og metabolsk syndrom som har rammet i de siste tiåra, tror forskerne.
Oldebarna var normale
Kanskje kan lignende mekanismer være noe av grunnen til at overvekt nå er mer normalt enn normalvekt i mange land?
I så fall må vi ta inn over oss at dagens fedre kan legge premissene for vekt og helse hos to generasjoner inn i framtida.
På den positive sida kan det også bety at mennesker med overvektige fedre eller bestefedre kan unngå de skadelige effektene av arven ved å kontrollere kosten, skriver forskerne.
Kanskje kan man si at disse menneskene rett og slett ikke tåler vestlig diett med mye fett og sukker?
Den gode nyheten i studien til Cropley og kollegaene, er dessuten at alt så ut til å normalisere seg hos oldebarna til de overvektige musene.
Det er imidlertid viktig å understreke at dette ennå er funn som gjelder mus, ikke mennesker.
Referanse:
Jennifer E Cropley m.fl., Male-lineage transmission of an acquired metabolic phenotype induced by grandpaternal obesity, Molecular Metabolism, juli 2016. Sammendrag.
