Earth Biogenome Project har som mål i løpet av ti år å kartlegge alle kjente arter av sopp, planter og dyr, til sammen 1,5 millioner arter.

Prislapp: 38 milliarder kroner.

Menneskets genom er en gullgruve

Kartlegging av menneskets genom kostet skjorta. Men investeringen har kastet av seg. Vi vet mer om sykdomsrisiko og slektskap enn før, vi kan stille bedre diagnoser, og vi kan gi behandling som i større grad er tilpasset hvert enkelt individ.

Dette legger nå grunnlaget for et paradigmeskifte i legevitenskapen og helseindustrien.

Persontilpasset medisin, og genterapi er forventet å føre til store fremskritt. Verdiskapingspotensialet er enormt – både for det enkelte mennesket, for samfunnet, og for industrien.

Mangler detaljkunnskap om naturen

Hva med andre arter enn oss selv? Vi har i dag kjennskap til omtrent 2,3 millioner arter, som antagelig er bare en mindre del av alle artene som lever på jorda.

Kun 15.000 arter har fått arvestoffet sitt kartlagt, og de fleste av disse er bakterier. Men selv om vi bare har inngående kjennskap til en liten del av artsmangfoldet, har dette bidratt til store fremskritt innen medisin, jordbruk og bio-industri. Nye og nyttige produkter har kommet oss til gode.

Det er derfor stor interesse for å avdekke hva som kan finnes av verdifull innsikt som ligger gjemt i de hittil ukartlagte artene.

Les også:

Vi vet for lite om hvilke insekter som forsvinner

Løsninger i arvestoffet?

Tap av biologisk mangfold er et problem i verden i dag. Stadig flere arter blir stemplet som utrydningstruet, og verdens bestander av virveldyr har gått ned med nesten 60 prosent i løpet av de siste 40 årene. Klimaendringer og ødeleggelse av tilholdssteder for dyr og planter har sin del av skylda.

I arvestoffet til kjente og ukjente arter kan det skjule seg løsninger som kan hjelpe oss til blant annet å forstå jordas økosystemer. Det snakkes om «the dark matter of biology». Mer kunnskap om hvordan økosystemer fungerer, vil nemlig gjøre oss i bedre stand til å ta vare på naturen rundt oss.

For eksempel kan kjennskap til arvestoffet si noe om hvordan klimaendringer eller invasive arter påvirker biodiversiteten. Og fundamental kunnskap om utrydningstruede arter vil være viktig i bevaringsarbeidet. Nå ser vi muligheten til å slippe algoritmer og kunstig intelligens løs på genetiske data fra stadig flere arter.

Det vil kunne avdekke sammenhenger om biologiske mekanismer på individ-, populasjons- og økosystemnivå, som til nå har vært ukjente for oss. Store initiativ er derfor i gang.

Månelandingsprosjekt

Med 30 datamaskiner og ti år å gjøre det på, kan vi kartlegge arvestoffet til 1,5 millioner arter, sa den amerikanske professoren Harris Lewin på World Economic Forum for noen måneder siden.

Han står i spissen for en kjempesatsing, kalt Earth Biogenome Project. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet verden over og er alt i gang flere steder. Denne uka er han i Norge.

Om verdens største biologiprosjekt lykkes fullt ut, gjenstår å se. Men de siste års rivende utvikling innen genteknologi og datateknologi gjør oss i stand til å detaljkartlegge arvestoff i et helt annet omfang og tempo enn før.

Det er liten tvil om at det åpner for store gevinster for samfunnet, som nyvinninger innen helse og matproduksjon, og gjør oss enda bedre i stand til å forstå og dermed ta vare på naturen rundt oss.