Mennesker har forstyrret reiserutene til mange av de store beitedyrene som lever i verden. Kunnskap om disse beiterutene blir sannsynligvis lært fra generasjon til generasjon, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Science.
Forskerne har blant annet fulgt forskjellige grupper av den karakteristiske Tykkhornsauen, bedre kjent som Bighorn sheep, over flere år i USA.
Denne sauen reiser over lange avstander hver vår, hvor den oppsøker blomstrende planter i fjellsider i stater som blant annet Wyoming, Montana og Oregon.
Dyrene følger en «grønn bølge», som forskerne kaller det, ved reise lengre opp i fjellene etterhvert som det blir varmere på våren for å kunne beite på de blomstrende plantene.
Tykkhornsauen har mange vanskelige år bak seg. Villsauen ble nesten utryddet på grunn av jakt og sykdommer fra tam sau i løpet av de siste par århundrene, og den forsvant helt fra visse områder.
Siden 1940-tallet har det vært mange initiativer i USA for å gjeninnføre både tykkhornsauen og elg til områder de tidligere har blitt utryddet i. Dette har gitt forskerne en mulighet til å gjennomføre et eksperiment.
De har satt GPS-sendere på hundrevis av dyr i mange forskjellige grupper med tykkhornsau og elg i USA. De har både merket grupper som har levd i et område i hundrevis av år uten å ha blitt utryddet og flokker som ble innført på nytt.
Disse dyrene ble hentet fra de gjenlevende flokkene fra omtrent 1970 fram til 2000-tallet, og innført i områder de ikke kjente i det hele tatt.
GPS-senderne viste store forskjeller i hvordan dyrene brukte landskapet rundt seg.
En tykkhornsau-bukk i New Mexico, som virkelig viser hvor navnet kommer fra. (Bilde: Jwanamaker/CC BY-SA 3.0)
Sau-kultur
Saueflokkene som ikke hadde blitt utryddet reiste mye rundt. I disse gruppene reiste mellom 65 til 100 prosent av dyrene på lange turer for å utnytte de blomstrende plantene.
Det var noe helt annet i gruppene med innførte dyr. De var mye mer bundet til det samme stedet, og kun ni prosent dro på turer som kunne kalles beitemigrasjoner.
Bakgrunnen for at dyr gjennomfører migrasjoner er sannsynligvis en kombinasjon mellom gener, art og lokale forhold, men også læring av andre dyr. Dette kalles kultur, kunnskap som overføres mellom generasjoner.
Forskerne mener at disse resultatene er gode indikasjoner på at sauene rett og slett lærer hverandre hvor de skal dra for å spise godt. Elgene lærer sannsynligvis gode spisesteder av moren sin.
Å etablere nye beiteruter som etter hvert vil gå i arv tar kanskje veldig lang tid, ifølge forskerne. Ifølge disse resultatene ser det ikke ut som at gener er den viktigste ingrediensen i å bestemme hvor dyrene skal beite, men kunnskap og erfaring.
Bison har også noe av den samme kulturoverføringen, ifølge en GPS-studie fra 2015.
Og de mener det er gode grunner for det. Når dyrene følger disse beiterutene, maksimerer de også mulighetene sine til å få i seg næringsrik mat, ifølge artikkelen. Dette henger sammen med overlevelse
Annonse
Forskernes råd er blant annet å ikke bare ta vare på grupper med dyr, men også passe på å holde beiterutene deres åpne når det skal planlegges konserveringsstiltak.
Referanse:
Jesmer mfl: Is ungulate migration culturally transmitted? Evidence of social learning from translocated animals. Science, 2018. DOI: 10.1126/science.aat0985. Sammendrag
