Lystgass brukes ved alt fra fødsel til tannbehandling og den kan brukes hos barn ved ubehagelige undersøkelser. Men lystgass i patroner som på bildet er mye farligere å få i seg.
(Illustrasjonsbilde: Lois GoBe, Shutterstock ,NTB)
Lystgass – ikke alltid like morsomt
PODCAST: At vi nå er bekymret for hvordan lystgassen påvirker kroppen er egentlig et paradoks.
Lystgass, eller dinitrogenoksid (N2O) er en klimagass som finnes i atmosfæren og faktisk bidrar til å bryte ned ozonlaget.
Derfor er det en økende uro blant forskere som undersøker effekten av stadig stigende lystgassutslipp, blant annet fra nitrogengjødsel i jordbruk.
Ettersom ozonlaget er viktig for å beskytte oss mot de skadelige effektene av solstråling, kan lystgassutslipp føre til negative helsekonsekvenser på sikt. Bekymringer knyttet til lystgassens helseeffekter strekker seg imidlertid utover økt risiko for hudkreft og øyeskader når ozonlaget svekkes.
At vi nå er bekymret for hvordan lystgassen påvirker kroppen er egentlig et paradoks.
Lystgass er en suksess
Man kan nemlig se på bruk av lystgass i medisinsk behandling som en suksesshistorie. Den er søvndyssende, gir en svakt smertestillende effekt og rusfølelse. Gassen påvirker i liten grad respirasjonen og forsvinner raskt fra kroppen når man slutter å bruke den. I tillegg er det lite smak og lukt. Lystgass brukes derfor både under fødsel, ved tannbehandling og den kan også brukes hos barn ved ubehagelige undersøkelser. Dette er ansett å være helt trygt.
Ved slik medisinsk bruk er lystgassen tilblandet oksygen. Dette er svært viktig for å passe på at vi blir tilført det livsviktige surstoffet og unngå skade på hjerne og andre organer, ved lystgassbruk.
Lystgass brukes imidlertid også industrielt og selges blant annet som patroner i kjøkkenforretninger, for at du skal kunne piske krem raskt og effektivt. Denne industrielle lystgassen er ikke tilsatt oksygen og er derfor langt farligere å innta, men akkurat som medisinsk lystgass gir den en ruseffekt.
Dette har vært kjent lenge, allerede fra starten av 1800-tallet ble lystgassfester arrangert av den britiske overklassen.
I Danmark har bruk av industriell lystgass som rusmiddel blitt så vanlig at man har innført 18-årsgrense for kjøp, men også i Norge har dette blitt vanligere – bare i løpet av det siste året. Antall henvendelser til Giftinformasjonen om forgiftning med lystgass var i 2021 under 10. I 2022 var tallet rundt 40.
Medisinsk detektivarbeid
I denne episoden av Gal medisin forteller overlege My Vuong Hermansen ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus om en mann i 20-årene som ble lagt inn på deres avdeling, med kraftsvikt og nummenhet i beina.
Episoden kan du høre her eller på den plattformen du vanligvis bruker til å lytte til podcaster.
Sykdomsforløpet og undersøkelsene som ledet fram til svaret var så spesielle at legene, med pasientens samtykke, skrev en artikkelom det til Tidsskrift for den norske legeforening.
Mange brukere av lystgass anser stoffet som helt ufarlig og det er kanskje ikke så rart, siden det brukes som anestesimiddel til fødende og barn. Mange er nok heller ikke klar over den viktige forskjellen mellom medisinsk lystgass, som er tilsatt oksygen, og industriell lystgass, som ikke er tilsatt oksygen.
På kort sikt fortrenger den industrielle lystgassen oksygen fra lungene og kan i verste fall utløse epileptiske anfall, hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans. Dersom man bruker lystgass over lengre tid er det 4-5 prosent som får nevrologiske bivirkninger, slik denne pasienten fikk.
I podcasten går vi gjennom pasientens symptomer og detektivarbeidet som førte til at riktig diagnose kunne stilles, samt hvordan lystgass påvirker kroppen vår.
