Etter nesten et helt år med kontinuerlige målinger fra EISCAT-radaren på Svalbard, viser dataene en tydelig trend: Den øvre atmosfæren er blitt kaldere enn noen modell har kunnet forutsi.
Mens man før bare har kjørt radarmålinger i noen dager eller maks en måned av gangen, får man nå sammenhengende data over et helt år.
- Det gir muligheter for helt ny kunnskap om hva som skjer i atmosfæren, sier Nikolai Østgaard, leder for IPY-prosjektet ICESTAR, som har gjort det mulig å kjøre radaren så lenge.
Målinger 24/7 i 365 dager
Ved Polarårets start 1. mars 2007 ble den gedigne EISCAT-radaren på fjellet Breinosa, omtrent 12 kilometer øst for Longyearbyen på Svalbard, kjørt i gang for å gjøre målinger for IPY i den øvre atmosfære.
Siden har fire ingeniører sørget for å holde radaren i gang. Nå har verden fått det mest omfattende og detaljerte radar-datasettet fra atmosfæren noensinne.
- Vi kunne ha observert at den øvre atmosfæren er blitt kaldere med de tradisjonelle kampanjemålingene som går over noen dager også. Men da kunne vi ikke sagt noe annet enn at atmosfærene var kaldere på måletidspunktet.
- Med et helt års målinger kan vi slå fast at dette er en trend, påpeker Østgaard.
Elektrontetthetstoppen sunket med 60 km
Forskerne har funnet ut at den øvre atmosfæren har blitt kaldere ved å måle tettheten av ladde partikler i atmosfæren.
Fra rundt 80 kilometer fra jorden og opp til omtrent 1000 kilometer er en betydelig del av atomene i atmosfæren ladde - de er ioner. Dette laget kalles derfor ionosfæren. Hvor tett det er av elektroner i dette laget varierer, forklarer Østgaard.
- Ifølge modellene vi opererer etter, skal elektrontettheten være på det høyeste omtrent 300 kilometer fra jorden. EISCAT-målingene viser imidlertid at tetthetstoppen har sunket med 60 kilometer, til 240 kilometer fra jorden.
Dette betyr at den øvre atmosfæren er kaldere enn modellene våre har forutsatt, sier Østgaard. Dette er ca 50 prosent større reduksjon i høyden enn nåværende modeller kan forklare.
Fordoblet CO2
Han understreker at modellene han viser til, har tatt godt i når det gjelder økt CO2 i atmosfæren.
- Man har regnet med et fordoblet CO2-innhold i atmosfæren, altså en del mer enn det man antar er tilfelle.
- Men denne observasjonen betyr ikke nødvendigvis at det er mer CO2 i atmosfæren enn beregnet, eller at drivhuseffekten er verre enn man tror.
- Slik vi ser det, betyr dette først og fremst at det er noe vi ikke forstår, at modellene er ufullstendige, sier Østgaard.
Tester modellen mot data
Annonse
ICESTAR-prosjektet har altså skaffet til veie verdifulle data. Men for å forklare observasjonene må de analyseres.
Viktig måling gjort mulig av IPY</p> <p> - Selv om det er for tidlig å konkludere med noe i forhold til funnet med elektrontetthetstoppen, så viser det hvor viktig og essensielt dette året med målinger fra EISCAT-radaraen har vært, sier Østgaard.</p> <p> Tony van Eyken er enig.</p> <p> - Kontinuerlige målinger over så lang tid har aldri blitt gjort før, og jeg kan ikke se for meg at noe sånt kan gjøres igjen.</p> <p class=”>Dataene tilgjengelig på internett
Det er altså Det internasjonale polaråret, gjennom bevilgninger til prosjektet ICESTAR, som har gjort det mulig å kjøre radaren i et strekk i et helt år.
EISCAT-radaren krever 20 prosent av kraftkapasiteten til hele Longyearbyen hver gang den er i gang.
Alle dataene fra IPY-målingene fra EISCAT-radaren på Svalbard er tilgjengelige på internett: www.openmadrigal.org