– Mye tyder på at det kommer en kvanterevolusjon som vil gi oss muligheter til å løse en rekke samfunnsproblem. Det vil igjen påvirke livene våre enormt, sier Sølve Selstø.

Han er professor og kvantefysiker ved OsloMet.

Men mens andre land og internasjonale selskap har sett potensialet og kastet seg med i kvanteteknologi-kappløpet, henger Norge milevis etter, advarer han.

– Det vekker uro, for vi er på vei til å havne langt bakpå i en teknologi som har potensial til å endre verden.

Kvanteteknologi tar utgangspunkt i kvantefysikk. Det er læren om hvordan de aller minste partiklene, atomer og molekyler virker og hvordan de beveger seg uten en fast bane eller bestemt fart.

Hva er kvanterevolusjonen?

Kort forklart handler kvanterevolusjonen blant annet om at vitenskapelige og tekniske nyvinninger gjør det mulig å lage en ny type datamaskiner: kvantedatamaskiner.

– De har en regnekraft som overgår de kraftigste maskinene vi har i dag. De kan behandle enorme mengder data på minimal tid og løse enkelte komplekse oppgaver vanlige datamaskiner ikke klarer, forklarer Selstø.

Mange mener det er sannsynlig at kvantedatamaskiner vil kunne brukes til å utvikle helt nye typer materialer eller medisiner. Det er også sannsynlig at disse datamaskinene vil kunne optimalisere blant annet vær- og klimaprognoser, distribusjon og logistikk, finanstjenester, biovitenskapen og olje- og kjemikalieindustrien.

Vil kunne forbedre kunstig intelligens?

– Dessuten er det stor forventning til at kvanteberegninger vil kunne brukes til å forbedre maskinlæring og kunstig intelligens, sier professoren.

Men det er også andre viktige sider ved kvanterevolusjonen, forklarer han.

– Vi ser for eksempel konturene av viktige gjennombrudd for å bruke kvanteteknologi til å gjøre ekstremt presise målinger eller til å kryptere meldinger man ønsker å sende på en måte som er sikker mot avlytting.

Akkurat når og hvordan den varslede kvanterevolusjonen slår til for fullt, er fortsatt usikkert. Men at fremtiden på en eller annen måte vil bli påvirket av denne gryende teknologien, tviler ikke ekspertene på.

– Viktig å si fra

I en nylig publisert fagtekst forklarer Selstø og en rekke medforfattere hvordan Norge ligger bakpå – og hvorfor det er krise. Teksten er et innspill til den kommende debatten om en nasjonal kvantestrategi.

– Vi som kjenner potensialet til teknologien, synes det er viktig å si fra om hva som skjer ute i verden og hvorfor vi bør være med på det. Vi ønsker at politikere og andre interessenter skal vite dette. Slik kan de gjøre gode prioriteringer og ta grep før det er for sent, kommenterer han.

Frykter at vi faller utenfor

Forskningsdirektør Are Magnus Bruaset ved Simula Research Laboratory er også bekymret for at Norge ikke forstår hvor viktig det er å fokusere på kvanteteknologi.

– Den neste og like store bekymringen er at en satsing blir så beskjeden at den ikke vil ha noe særlig innvirkning, sier han.

Han sammenligner den varslede kvanterevolusjonen med et enormt tog som er på vei ut fra perrongen: Billettene er dyre, og det er få seter igjen.

Frykten er at vi faller utenfor en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår levetid.

– Det vil ha drastiske konsekvenser for forskning, utdanning og næringsliv i Norge. Så det er ekstremt viktig at vi kommer på banen nå, mens det enda er mulig å ta viktige roller i utviklingen, sier Bruaset.

– Monopol kan utgjøre demokratisk trussel

Forskningsdirektøren sier at mange andre land har forstått det store potensialet i kvanteteknologien. De har begynt å investere enorme ressurser i kappløpet.

Blir det for stor grad av monopolisering av kunnskap og utvikling i enkeltstående land eller i store globale bedrifter, er han redd for at det kan utgjøre en demokratisk trussel på sikt.

– Problemstillingen er lett gjenkjennelig fra den pågående debatten om hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, sier Bruaset.

Kan sammenlignes med månekappløpet

Både han og Selstø mener at kvanterevolusjonen vil kunne ha enda større effekt enn KI-teknologien. Blant annet fordi kvanteteknologien er godt egnet til å akselerere maskinlæring og kunstig intelligens langt forbi det som er mulig i dag.

Bruaset mener det fortsatt er langt fram til man er i mål, men at satsingen som gjøres internasjonalt, er så enorm at den kan sammenlignes med månekappløpet i 1960-årene.

– Hovedforskjellen er at det nå er mange kompetente deltagere i racet. Ikke bare to stormakter. Det øker sjansen for at det kommer banebrytende resultater tidligere enn man skulle tro.

Dette bør gjøres nå

Både Selstø og Bruaset oppfordrer Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet til å vise handlekraft og bistå regjeringen med å få samlet inn et godt beslutningsgrunnlag for veien fremover. 

Deretter, og så raskt som mulig, bør regjeringen peke vei for en kraftig kvanteteknologi-satsing – som finansieres romslig og langsiktig.

– En nasjonal satsing bør ikke være mer knuslete enn den de har i Danmark. Der investerer de en milliard danske kroner over de neste fire årene. Det er også viktig å tenke langsiktig, da det fortsatt er langt fram til det endelige målet, sier Bruaset.

– Det trengs både en kraftfull innledende satsing for å ikke ramle av lasset og en forpliktelse om at det som da bygges opp, kan videreutvikles over tid, mener forskningsdirektøren.

Fagmiljøene er klare til å handle. Det ligger svært godt til rette for internasjonalt samarbeid med sterke forskningsaktører, ifølge ham.

– Men Norge må være smarte og bevisste på hvilke investeringer som vil gi mest tilbake. En blind satsing der man hiver seg med i kappløpet om å bygge kvantedatamaskinen med stor K, er lite fruktbart.

– Vi er bedre tjent med å samarbeide med nordiske naboer og andre land som har kommet langt på maskinvaresiden. Vi kan heller bidra til å komplettere det teknologiske økosystemet som trengs rundt slike maskinvaresatsinger.

Må utdanne flere

Selstø tror også det er viktig å få frem enda flere kompetente forskere på kvanteteknologi, samt gjøre IT-arbeidsstyrken mer kvante-kompetent.

Det vil bli behov for flere fagfolk som kan skrive og utvikle kvantekode og utnytte potensialet i kvantedatamaskinene.

Referanse:

Are Magnus Bruaset mfl.: Bidrag til ein norsk strategi for kvanterekning (PDF). Fagtekst, 2023. 

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Torturofres møte med helsevesenet: – Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeret

• 

  Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

• 

  Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk

• 

  – Klær som er kjøpt nye, brukes flere ganger enn bruktklær

• 

  Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER