Nordlyset øker unøyaktigheten for boring av oljebrønner. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Nordlyset øker unøyaktigheten for boring av oljebrønner. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Nordlyset gjør oljeboring vanskelig

Nordlyset og oljeboring påvirkes av samme fenomen. Det gir problemer for oljeboringen akkurat der nordlyset danser på himmelen.

Ved brønnboring er det viktig å styre borekronen i riktig retning, og en rekke instrumenter brukes for å treffe riktig. Posisjonen til drillen måles med sensorer som blant annet holder styr på loddrett posisjon og vannrett posisjon, såkalt «retningsdrevet» boring.

Sensorene som gir retningen på borekronen, drives blant annet av magnetisme, og det er her det oppstår utfordringer når boringen foregår i områder på kloden med mye nordlys.

Sensorene i boret blir påvirket av solpartiklene som slynges mot jorda. Ifølge stipendiat Inge Edvardsen ved UiT – Norges arktiske universitet vil det være tilfeller der den horisontale retningsvinkelen blir påvirket fra en til fem grader når nordlyset er kraftig.

Energirike partikler fra solen slynges mot Jorden og danner vakkert nordlys, men påvirker samtidig instrumentene som bestemmer retning på borekronen. (Foto: (Illustrasjon: Knut Steinnes))
Energirike partikler fra solen slynges mot Jorden og danner vakkert nordlys, men påvirker samtidig instrumentene som bestemmer retning på borekronen. (Foto: (Illustrasjon: Knut Steinnes))

Større usikkerhet lenger nord

Han forteller at generell sideveis usikkerhet for retningsboring øker jo lenger nord man kommer. Dette har sammenheng med de fysiske egenskapene til jordas magnetfelt. Sammenlignet med brønner i Nordsjøen, dobles unøyaktigheten for brønner boret i Barentshavet.

Det vil si at en brønn som har en sideveis usikkerhet på 100 meter i Nordsjøen, vil ha en usikkerhet på 200 meter i Barentshavet. I tillegg vil boring i Barentshavet altså påvirkes av variasjoner i jordas magnetfelt som er forårsaket av partiklene fra solen.

Beregnes fra målestasjoner på land

Den geometriske posisjonen til borekronen baserer seg på målinger av jordas tyngdefelt og magnetfelt og blir brukt til å optimalisere plasseringen av brønnen i olje eller gassreservoaret. Målingene blir gjort med sensorer som ligger plassert i boreutstyret, cirka 10 meter bak borekronen. (Foto: (Illustrasjon: Knut Steinnes))
Den geometriske posisjonen til borekronen baserer seg på målinger av jordas tyngdefelt og magnetfelt og blir brukt til å optimalisere plasseringen av brønnen i olje eller gassreservoaret. Målingene blir gjort med sensorer som ligger plassert i boreutstyret, cirka 10 meter bak borekronen. (Foto: (Illustrasjon: Knut Steinnes))

Økt presisjon under brønnboring i Barentshavet har fått mye oppmerksomhet hos både oljeselskaper og leverandører de siste årene.

– Arbeidet mitt har gått ut på å foreslå nye metoder og prosedyrer der vi korrigerer for de magnetiske forstyrrelsene ved brønnboring i Barentshavet, forklarer Edvardsen.

– Disse metodene innebærer blant annet bruk av målestasjoner fra land. Ved disse målestasjonene registreres utslagene i jordas magnetfelt, noe som igjen kan brukes til å korrigere målingene gjort nede i brønnene.

Foreslår målestasjoner på havbunnen

Under doktorgradsarbeidet har Edvardsen også sett at avstanden fra de landbaserte målestasjonene noen ganger kan bli for lang til å kunne utføre nødvendige korreksjoner.

Han anbefaler at det settes opp målestasjoner på havbunnen ved boring av brønner midt i Barentshavet, slik at boringen faktisk kan gjennomføres og med større presisjon.

Referanse:

Inge Edvardsen: Effects of Geomagnetic Disturbances on Offshore Magnetic Directional Wellbore Positioning in the Northern Auroral Zone. Doktoravhandling, Institutt for fysikk og teknologi, UiT – Norges arktiske universitet, 2016.

Powered by Labrador CMS