Trygt opp fra dypet

Oppstigning fra store dyp kan være en risikabel prosess. En personlig tilpasset dykkecomputer øker sikkerheten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Forskere ved NTNU har funnet ut at dykkere ikke bare bør gjøre vanlige sikkerhetsstopp opp fra dypet, men faktisk gå litt ned igjen etterpå."
"Forskere ved NTNU har funnet ut at dykkere ikke bare bør gjøre vanlige sikkerhetsstopp opp fra dypet, men faktisk gå litt ned igjen etterpå."

Dykkersyke oppstår i forbindelse med rask oppstigning fra dypet - fra høyt trykk til lavt trykk - og handler om gassdannelser i kroppen.

Akkurat som brus inneholder kullsyre, inneholder blodet fysikalsk oppløste gasser. Disse gassene kan ved trykkfall danne bobler. Å stige opp fra dypet er som å åpne korken på brusflasken: Trykket avtar, og boblene slippes fri.

Jo mer trykket faller, jo større blir boblene. Disse kan sette seg i forskjellige organer i kroppen, eller i blodårer. Hvis det sitter en stor gassboble i en blodåre, kan boblen fungere akkurat som en blodpropp.

Nå har forskere fra NTNU funnet ut mer om hvordan disse boblene oppfører og forandrer seg på dykkerens vei mot vannflaten. Kunnskapen vil påvirke nødprosedyrene for yrkesdykkere og ubåtpersonell - og dessuten brukes til å utvikle en individuelt tilpasset dykkecomputer.

Griser viser vei

- I teorien er den beste oppstigningsprofilen å stige sakte og jevnt opp, fra alle dybder. Men dette lar seg ikke gjennomføre i praksis, sier stipendiat Andreas Møllerløkken.

- Vannets bevegelser gjør det for vanskelig.

Dykk som er dype eller langvarige, krever derfor at man tar noen sikkerhetsstopp underveis for at ikke trykkfallet skal bli for sjokkartet for organismen. Dette er vanlig prosedyre i dag.

Møllerløkken og hans medstipendiat Christian Gutvik fant ut at dykkerne ikke bare skulle gjøre vanlige sikkerhetsstopp, men faktisk gå litt ned mot dypet igjen etterpå.

«Dykkerne» var i dette tilfellet griser i trykkammer. Ved hjelp av dem kunne forskerne kartlegge hvordan gassboblene dannes og forandrer seg under forskjellige forutsetninger.

- Nå har vi oversikt over hva som skjer med gasser i blodet når trykket forandres. Og vi har sett at dette kan påvirkes med medikamenter, forklarer Møllerløkken.

Skreddersydd computer

De to forskerne ved NTNUs Institutt for sirkulasjon og bildedannelse lager nå innmaten til en ny dykkecomputer. Den «overvåker» dykkeren på en helt ny måte, og gjør ham sikrere på dypet, fordi den baserer seg på hans egen form.

"NTNU-forskerne har også laget innmaten til en ny dykkercomputer. Den vil se omtrent slik ut. Ill: www.uwatec.com"
"NTNU-forskerne har også laget innmaten til en ny dykkercomputer. Den vil se omtrent slik ut. Ill: www.uwatec.com"

En dykkecomputer bæres vanligvis rundt håndleddet, og har dybdesensor og klokke. Den er programmert til å gi dykkeren beskjed om hvor lang tid han har igjen før han må begynne oppstigningen. Den forteller også om det er nødvendig med sikkerhetsstopp.

Men den er basert på teoretiske tabeller for hvordan gass oppfører seg i ulike vevstyper. Den tar ingen personlige hensyn til faktorer med stor betydning for hvordan gasser tas opp i blodet, og for bobledannelsen: Dykkerens høyde, vekt og fettprosent, maksimums- og minimumspuls, oksygenopptak, og kjønn.

Personlige data

Dykkeren mater selv den nye computeren med sine personlige data. Denne informasjonen, kombinert med kontinuerlig pulsmåling, gjør at computeren beregner hvor belastende dykket er for kroppen, og løpende forteller hvordan oppstigningen bør foregå.

Pulsmålingen er essensiell. Hjertefrekvensen forteller om blodgjennomstrømningen i kroppen, og det er denne som er bestemmende for gassopptaket. Hvis du for eksempel dykker med nær maksimalpuls over en viss tid, vil gassopptaket i kroppen være helt annerledes enn ved rolige kosedykk.

Den sveitsiske produsenten Uwatec ønsker å sette den nye dykkecomputeren i produksjon. Funksjonene ble testet i Rødehavet i januar, men det gjenstår fortsatt en del kvalitetssikringsarbeid før computeren kommer på markedet - sannsynligvis i 2008.

Kniper marginene

For en fritidsdykker er tida han bruker på oppstigning, bortkastet. For en yrkesdykker er det også tap av penger. Men skal oppstigningen skje uten risiko, må den ikke gå for raskt. Dagens sikkerhetsrutiner for dykkere har derfor store sikkerhetsmarginer.

Rutinene baserer seg imidlertid ikke på hvordan gass faktisk oppfører seg i kroppen på en dykker. Møllerløkken og Gutvik vil nå legge boblekunnskapen inn i sikkerhetsrutinene.

- I praksis vil en boblebasert oppstigningsprofil kunne gi en raskere oppstigning, siden den beskriver virkeligheten bedre. Det vil ikke lenger være behov for så unødvendig konservative sikkerhetsmarginer, mener Andreas Møllerløkken.

Powered by Labrador CMS